Misjonersamling og barnehagestart

Her kjem nokre faa bilder fra misjonersammenkomsten her i Cochabamba. I etterkant ser vi jo at vi ikkje er dei flittigaste fotografane, men saann er det. Malin hadde det veldig kjekt i lag med Fabiola og Andrea, paa tre og fire aar. Deilig for baade smaa og store.

Fabiola likte veldig godt "Beibien!"Malin og Andrea poserer..

Ein kveld var damene paa byen. Det endte som vanlig opp i bowlinghallen, der Marit, som den sjefen ho er, plasserte kulene der dei skulle vere. Underteikna kom paa siste plass. Viss eg noken gang skal bowle igjen skal eg ta bilde av dei fiffige bowlingkuletrillebagane som var aa oppdrive til ein meget rimelig penge. Det var ikkje snakk om meir enn ein 150 dollar, ca. Morro var det uansett.

I gaar var dagen daa Malin endelig skulle begynne i barnehagen. Det endte godt, sjölv om det starta paa den hysteriske sida. Malin hylte og grein, til slutt gjekk eg, men daa maatte eg og grine litt. Det er ikkje akkurat saa kjekt aa gaa i fra ungen sin saann. Men daa dagen var over i halvtolvtida, var ho storfornögd. "Mira mamma!" (sjaa), der kom ho dragande med ein stoor pose med godteri. Det var ein av ungane som hadde bursdag, og dermed blei det godteposar, ballongar og kaker til heile gjengen. Og der blei lista lagt...Malin er sikkert sjuk naar ho har bursdag. Eller mest sannsynleg paa tur ein eller annan stad.

Her er Malin med ballongen og godteveska som eg ville kallt den.

I morgon skal dei "feire" halloween. Kjenner eg er skeptisk. I alle fall i dette landet der dei dödes dag er veldig viktig. Her maa ein tilfredsstille dei döde, saa dei ikkje skal komme igjen for aa plage. Eg trur ikkje döde kan komme igjen, men eg trur djevelen vil gjere folk redde, og det klarar han. Eg er glad eg ikkje treng aa vere redd. Eg kjenner ein som seier "Ver ikkje redd, for eg er med deg! Sjaa deg ikkje raadvill ikring, for eg er din Gud! Eg hjelper deg og styrkjer deg og held deg oppe med mi rettferds högre hand" Jesaja kap 41 vers 10

No var det ei stund sidan sist, og mykje har skjedd. vi har hatt besök av foreldrene til Kurt, pluss faster Fiffi og Andrea. Det var stor stas for alle sammen. Vi var först ei veke paa badeferie i santa cruz, för vi reiste tilbake til cochabamba og var der resten. Tida gjekk litt for fort.. Og kjenningsmelodien var ; faffarmor og famormor, ja fiffimor saa godt aa se deg, Gud elsker meg..


Etter dei reiste har vi prövd aa komme inn i gamle vanar igjen, men det skjer jo stadig noko. Onsdag forrige veke kom misjonaerane fra Peru og Bolivia hit til Cochabamba. Vi har hatt kjekke dagar ( iallefall dei av oss som ikkje har vore i styremöter heile dagane...), mött gamle og nye kjente, bada, ete god mat, og hatt fine möter. Perufolka reiste lördag, mens boliviagjengen ferierer fortsatt, til stor glede for Malin som skal ut og bade paa "lekeplassen" (ferieplassen altsaa)

Malin er absolutt klar for barnehage, og onsdag er den store dagen daa ho begynner for fullt. Det blir spennande! Vi hadde hört om erter i nasen, men dokkesko? Den var ny. Haapar vi bloggast om ikkje alt for lenge. Que Dios te bendiga!

Noken bilder

Kresne Kaja....Kaja holde paa aa laere seg aa ete. dette er paa ingen maate like populaert som det var for söstera for ca to aar sidan. Nei, det er ikkje mykje som fell i smak hos denne prinsessa. I dag fekk eg ein liten opptur naar eg presenterte ho for papaya, den glei rett og slett ned paa högkant. saa fra no av blir det nok papaya i det meste. ellers blir eg glad for babymiddagstips. andre middagstips og forresten...


Er det noken som liknar paa faster Ingfrid her? Eg synes smilet er ganske likt..:

Her feirar Malin og Christian Cochabambadagen 14.09. Vi var paa ferieplassen med heile kirka, og koste oss skikkelig. Malin hadde fleire guttevenner aa holde kontroll paa. Blant anna denne karen:

I dag er jeg nervös!

I gàr, lördag kveld, klokka 23:45 ringte telefonen. Kurt kan du tale i morgen tidlig pà söndagsmöte? Umulig tenkte jeg, men det var ingen annen utvei. Sà da ble det en sövnlös natt...

Til Far:)

Da vi var i Sucre fikk jeg anledning til å være med Tor Egil Høgsås på fuglejakt. Han er en av de personene som vet mest om fuglelivet i Bolivia og Peru. Det ble en sterk opplevelse:) Med en lånt kikkert til titusen kroner, snek jeg meg så stille jeg kunne bak ryggen til Tor Egil. Han kunne navnet på alle fuglene vi så, på norsk, engelsk og latin. Han kjente dem igjen på lyden og visste med en gang hvilke fugl vi var i nærheten av. Vi så i løpet av denne turen nærmere 30 arter, deriblant en fugl som bare finnes i Bolivia og enkelte deler av Argentina, en vaktel, noen flotte hakkespetter, verdens flotteste kolibri med lang knall rød hale, verdens største kolibri, noen flotte parakitter, og mye mer. De fuglekikkere som har sett flest arter fugler i Norge ligger på ca 400 arter. Til sammenligning er Bolivia det landet uten hav som har flest fuglearter. 1500 forskjellige arter er observert i Bolivia. Fasinert? Det blir ihvertfall kjekt å ta med far ut på en liten gåtur når han kommer i september:)

Tok en liten tur på området på ferieplassen. I løpet av noen få minutter ble dette fotofangsten...

Great Kiskadee
Saffron Finch

??? Golden-breasted woodpecker

Ferieplass og kvinneforening

I gaar inviterte vi et vennepar med paa ferieplassen. Dei har ein sönn som er like gammal som Malin. Problemet hans er at han blir overbeskytta, han faar ikkje lov til noken ting. Dette förer til at han blir veldig frustrert og hissig (som igjen förer til at naar eg seier: "I dag skal vi til Brando", saa seier Malin: "jippi! nei Brando slaa nei" ( som betyr jippi, Brando faar ikkje slaa)). Her er Brando og Carmen, Malin og Kaja:


Paa ferieplassen er det eit basseng. Brando fekk ikkje gaa naermare enn to meter fra det. Det vil sei at det blei ein del: nei, Brando, nei, kom hit! nei, no blir eg sint! kom hit!! Her kan du sjaa fingeren= dit skal du ikkje gaa...:)


Ein stad har eg laert om eit sosialt fenomen som gaar ut paa at naar noken er veldig stressa/ glad/ bekymra osv, kan folka som er rundt bli veldig rolige/ kritiske/ ubekymra osv, som for aa vege opp for dei sterke fölelsane. Trur vi opplevde litt av det i gaar. Vi er ikkje saa veldig stressa naar det gjeld Malin, men det faar vere grenser for rolighet. Eg hörte nemlig Malin og Kurt: Malin: "Eg vil bade!", Kurt:" Det er berre aa hoppe uti det". Saann kan det gaa naar ein har stressa venner...slapp av folkens!

Etter ferieplassen var eg paa kvinneforening/ strikkeklubb paa Jesus Maestro. Dei blei veldig overraska naar eg kunne meddele at eg for förste gang hadde fullfört et prosjekt.. Her har vi Gregoria, Gemena, Deni, Veronica og Mercedes. Veldig koselig gruppe med koselige folk. Först strikkar vi el.l ( eg har vel ofte ein tendens til aa passe ungar framfor aa strikke), saa synge vi litt, og ein leser litt fra Bibelen og seier litt til det. Saa er det refrigerio. I gaar var det is og kjeks. I dag skal eg paa ny kvinneforening med kvinner fra kirka vaar. Det blir ein del saanne foreningar. Av og til er det litt stress, men samtidig er det ein fin maate aa bli kjent med folk paa. Saa ein maa pröve aa henge med saa godt ein kan:)

Og her er siste oppdatering paa utseendet til familien Ohma:

Vi har vaert i Sucre. Det var utrolig kjekt, men hjemturen ble litt for dramatisk.
Midt inne i ingenmannsland, dvs ikke inne, men oppe i fjellene, der fòr lufta ut av det ene bildekket.

Hodene vàre fyltes med mange spörsmàl: Hva skjer nà? Hva skal vi spise? Hvor er reservedekket? Hvor er varselstrekanten? Hvor er jekken? Har vi jekk? Hvor er den dingsen som brukes til à skru av det ödelagte dekket? Har Malin baesjet igjen? Vi hadde spörsmàlene og fà svar, men Malin hadde baesjet! Det var ihvertfall sikkert.

Kurt prövde à telle pà hànda si antall ganger han tidligere hadde skiftet dekk. Han kom til en fing...

Kaja satt i den gloheite bilen, og det kan ikke ha vaert behagelig for henne som i tillegg hadde 39, 5 i feber.

Eva har fàtt nytt fotokamera og tok derfor bilder av utsikten...

Og Malin baesjet...

Vi fant etterhvert bàde varselstrekant, jekk og den andre dingsen. Og vi fant reservedekket, men aldri har jeg sett et sà lite reservedekk. Vi màtte likevel sette pà dette lille dekket, be til Gud om at ikke flere dekk punkterte, be om at bilen ikke màtte bli ödelagt, og be om at vi kom trygt fram.

Vi kom trygt fram.