Ohma

Kurt, Eva, Malin, Kaja og Mateo

tirsdag 23. desember 2008

Jul i et annet land

Dette blir den første julen vi feirer i et annet land. Og det blir nok en anderledes jul. I dag for eksempel, lille julaften, har jeg vært hos tannlegen. Deretter reiste jeg på golfbanen. Det er ikke ofte jeg spiller golf rundt jul, men i dag gjorde jeg altså det. 25 grader og grønn bane. Bare en tinghar vært som det alltid pleier denne dagen. Grevinnen og hovmesteren ble sendt live ut til Bolivia.

torsdag 18. desember 2008

Barneleir



Jeg har vært leder på barneleir. Det var utrolig spennende og bød på mange litt spesielle hendelser. Tror de fleste norske barn som hadde vært deltakere på denne leiren ville fått seg et aldri så lite kultursjokk.


Deltakerne på leiren ble delt inn i fire grupper. Hver gruppe var en av Israels stammer. Barna levde i denne historiske settingen. De møtte i løpet av leiren flere bibelske personer. Først møtte de Josva. Deretter Debora og Barak. Senere Gedion og til slutt Samson. De som kjenner historiene vet at disse menneskene ledet menneskene i diverse kriger. Disse krigene ble derfor en viktig del av leiren. Vannkrig mot Sisera. Morgentrening og hinderløyper som en del av utvelgelsen til hvem som fikk bli med Gideon i kampen mot midianittene. En krig utkjempet med godteri og papirballer og papirslegger. Og Samsons kamp mot filisterne, med blåserør, erter og slegger. Det var en actionfylt leir kan man si.



Hver dag måtte også ungene lære seg et nytt vers utenatt. De fikk ikke komme inn i matsalen før de muntlig hadde lest opp verset for en av lederne. Det var militærdisiplin hele leiren og da klokka ble ti om kvelden lå alle 45 ungene stille og sov i sine senger. Skulle likt å sett den barneleiren i Norge hvor dette skjer...

Den siste dagen ble det flott oppsumert av en av lederne at Jesus levde et fullkomment liv. På denne måten kunne han frelse oss alle som tror på ham. Vi klarer ikke å leve et syndefritt liv, men han gjorde det. Så stillte hun spørsmålet fritt ut til alle ungene. De som vil fortsette og tro på Jesus eller kanskje ta imot ham for første gang kan gå til en leder og så vil han be for dere. Ungene stimlet seg rundt lederne som la hendene rundt dem og ba. En flott opplevelse.

mandag 15. desember 2008

Siste nytt!

Vi skal studere fire uker med Quechua

torsdag 11. desember 2008

Begynt å bli gammel?

Hva kjennetegner en gammel mann?

Jeg har alltid tenkt at en gammel mann er en person som har grått hår og rynker.
På internett fant jeg støtte for dette. "De gamle er eldst. Det er derfor de er så grå, " skriver Nils-Fredrik Nielsen.

Jeg må si at jeg ble temmelig forskrekket da Eva utbrøt: "du har begynt å få grå hår!"
Hver dag kjenner jeg tegn på at jeg begynner å bli gammel. Knut Hamsun skriver for eksemper at: "Et menneske er gammelt fra den dag det begynner å sove middag." Dette må jeg innrømme at jeg har gjort en stund nå. Er jeg virkelig så gammel?

Det var da jeg fant trøsten i ordene til Erik Dibbern: "Det verste ved å bli eldre er at ens jevnaldrende er blitt så fryktelig gamle." Tusen takk til min gode venn Kjetil for at du fremdeles ser så ung ut. Så lenge vennene mine ikke har begynt å få skjegg enda så må jeg vel kunne regne meg som ung fremdeles?

fredag 5. desember 2008

Er det mange av dere som har slike fugler på foringsbrettet? I går flakset tre store, grønne papegøyer over hodet mitt. Husk på fuglene i vinter:)

tirsdag 2. desember 2008

Gullkorn fra barnets munn

Nokon lurer kanskje på korleis det går med misjonærbarnet her ute, og vi kan avsløre at det går bra. Vi er stolte av å herda ho så godt i norge med tanke på hygiene, at ho ikkje har hatt ein einaste dag med diarè i dette landet. Men i staden for å vere stolte, kan vi heller benytte anledningen å takke alle som ber for oss og spesielt Malin, det er vi veldig glade for- og trenge det!!

Misjonærbarn sviktar aldri: i dag var ho så heldig å få ein sjokoladejulekalender av sjefen vår i norge. Det første ho gjorde var å peike på bilde av julenissen og sei "Esus" (altså Jesus..). Eg synes i grunn ikkje samanlikninga var såå dårlig. Jesus gir og mange gode gaver, men den største var jo han sjøl. Der kan nok ikkje julenissen stille opp, om han prøver aldri så hardt..

Ein dag lurte eg på kven som var den voksne av oss. Eg hadde skifta bleie på Malin i stua, og etterpå berre lagt bleia på golvet. "Beia", seier Malin, tar den opp og tassar ut. Eg er nysgjerrig og lurer på kor ho har tenkt seg med den. Det viser seg at ho går ned på doen og kastar den i søpla.. Men et par daga seinare når eg fant dorullen tom, og alt det reine papiret i søpla, skjøna eg at det ER eg som er den voksne.

Ellers er det mest brukte uttrykket "Tai faaiiiiiii!" (High five). Dette er et uttrykk som skal ROPES ut med den eine armen strekt ut i lufta, og eit alvorleg ansiktsuttrykk. Det passar fint å ROPE dette kor som helst, når som helst. sånn sett et veldig anvendelig begrep.

Den lille "engelen" vår har skjøna at viljen er til for å uttrykkast. Dette fører til at "nei" også er et uttrykk som kan ROPAST ut når det passar sånn. Men også når det ikkje passar heilt. Då kjem det ofte et tynt "ja" etterpå. Mat er ikkje favorittaktiviteten for tida (til stor undring for oss som har sett barnet trykke i seg det meste i løpet av sine første 1,5 år). Dette hindrar ho likevel ikkje i å ete søte saker. Ein morgon kom ho inn i stua til kurt med ein kopp og ei flaske brus; "Bus?". I forbindelse med søtsaker og andre gode saker, har ho lært seg det viktigste spanske ordet: "Mas?" (meir?). Ein dag ved frukostbordet sang eg ein sang til ho. eg må innrømme at eg blei litt stolt når ho sa "mas?" for kvar gang eg var ferdig med verset..

Malin var ikkje så trøtt når vi la ho i dag, så ho låg lenge våken i senga si. Ei stund trudde vi ho hadde sovna, men så hørte vi plutselig, svært tydelig: "Tai faiiiiii!!!!!". og med det avsluttar eg dette innlegget. God natt!

lørdag 29. november 2008

Kan kristne bli besatt av onde ånder?

Mange her i Bolivia er redde for ånder. For eksempel kan det være ei grotte i fjellet som ingen må gå inn i for da kan en ond ånd ta bolig i den personen. Jeg prøvde å fortelle til en person jeg møtte at de som har Jesus i hjertet sitt, de trenger ikke å frykte for slike onde ånder. Så lenge Jesus bor i hjertet kan ingen ond ånd ta bolig der. I Lukas 11,21-22 sier Jesus selv: "Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får hans eiendom være i fred. Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham sitt våpen, som han har satt sin lit til, og hans bytte deler han ut." Den sterke i dette tilfelle er djevelen. Den som er sterkere er Jesus. Den som har Jesus har den som er sterkere på sin side. Det er alltid slik at den sterke ikke har noen mulighet mot den sterkere. Den sterke må flykte når det kommer en som er sterkere. Mannen fortalte meg om sin far. En dag faren våknet stod det en pose med beinrester ved sengekanten. Disse beinrestene tilhørte noen andre som faren visste eide posen. Hver natt etter dette våknet faren av at han lå og skar tenner. I følge mannen var faren hans en kristen. Moren derimot trodde visst på alt mulig. Faren gikk derfor til noen åndeutdrivere for å bli kvitt sine problemer. De sa at han måtte reise til dem som eide posen og levere den. Viss ikke kom det til å skje noe forferdelig. Faren hørte ikke på åndeutdriverne og leverte ikke posen, men problemene om natten fortsatte. Han møtte flere åndeutdrivere, alle sa det samme. Du må levere tilbake posen eller så skjer noe forferdelig. Faren hørte ikke på dem. En dag døde faren i en bilulykke på samme stedet som de bodde de som eide posen. Hva skulle jeg tenke om dette? Faren var jo en kristen. Var han besatt likevel? Var det en forbannelse? Bibelen forteller meg at den som tror på Jesus og har han i hjertet kan ikke bli besatt. Jeg trenger ikke frykte for onde åndsmakter for Gud er med meg. Hva skulle jeg svare til denne mannen? Det eneste som slo meg var: hvorfor søkte denne kristne mannen til åndeutdriverne? Hvorfor søkte han ikke Gud istedet? Dersom han var en kristen, ville det ikke være mer naturlig å søke til den sterkere og ikke til den sterke? Så godt det må være for den bolivianer som kan få tro på det Bibelen sier om dette. Så befriende det må være for den bolivianer som slipper å leve i frykt for alt det de onde åndene kan gjøre.

torsdag 27. november 2008

Innvandrar- Eva

I går hadde vi koseleg besøk av nokre av ungdommane i kirka. Vi åt kaker, drakk kaffe og brus, og hadde "drøsen" som det heiter. Utruleg kjekt! Og noke som gjorde kvelden min enda bedre, var då eg snakka med ein av ungdommane, vi kan kalle han Lars. Eg hadde ikkje snakke så masse med Lars før, og det var tydeleg at han ikkje visste heilt korleis han skulle snakke til meg. Eg blei plassert i innvandrerbåsen. I dette tilfellet vil det seie at han snakka til meg kun med enkeltord og ikkje i heile setningar, fordi han trudde eg ikkje skjøna språket. Det heile blei ganske komisk. Det er ikkje så lett å skjøne den venlegsinna innvandrer- samtalen. Kva ville du svart om noken spurte deg: "Du? bryllupet?". Kva vil denne personen fram til? Er eg plutseleg invitert i bryllup? Lurer han på om eg likte bryllupet? Og kven sitt bryllup i så tilfelle? Eg skulle til å sei at det er lettare å skjøne deg om du snakkar i fullstendige setningar, men motet sank; eg veit ikkje kva som er uhøfleg og ikkje. Men i løpet av kvelden gjekk han heldigvis over til å snakke i normale setningar. Befriande. Sjølv ein innvandrer kan forstå meir enn folk trur...:)

PS: Gratulerer med dagen Arild! Eg ringe ein anna dag; fekk aldri svar tilbake....

mandag 24. november 2008

Jeg vil skrive litt mer om kultur og religion

Jeg snakker litt med folk og får vite ting. Dette er kjekt!

I dag snakket jeg med ei katolsk dame. Vi snakket om jomfru Maria. Maria skal ha vist
seg frem for mennesker ulike steder i hele Sør-Amerika. De fleste land i Sør-Amerika har sitt hellige sted hvor jomfruen har vært. Cochabamba for eksempel har et slikt hellig sted hvor jomfru Maria skal ha vist seg frem for ei gjeterjente. Jomfruen i Cochabamba heter "Virgin de Urkupina". I Arequipa tror jeg hun heter "Virgin de Chapi", men egentlig er alle disse jomfruene den samme jomfru Maria, Jesu mor. Hun jeg snakket med i dag var veldig klar på at hun trodde Maria hadde vist seg for de ulike personene på disse stedene. Det var en viktig del av hennes tro, Maria var moren til Gud, så hvorfor kunne hun ikke vise seg for disse menneskene?

Jeg sa at det er jo mange ting som jeg ikke kan forstå, men lurte på hvorfor ikke jomfruen hadde vist seg for folk på lignende måter i Europa f.eks. Kanskje har hun det? Jeg kjenner ikke den katolske verden så godt. Det andre som undret meg er at alle disse gangene jomfruen viste seg så var det på 1500-tallet. Hvorfor ikke i dag? Det var i tiden da spanjolene kom til Sør-Amerika at Maria viste seg. Det tredje som undret meg var at jomfruen viste seg på steder som tidligere var hellige steder for Inkaene. Kan det være en sammenheng med dette og det jeg skrev i det forrige innlegget? Kanskje spanjolene førte inn denne troen på jomfruen da de kom til kontinentet istedet for den gamle troen?

Hva tenker dere når dere ser dette bildet? Det er tatt under feiringen av "Virgin de Urkupina."


Synes bildet beskriver synkretismen som fulgte denne festen. Ungdommen i bakgrunnen med ølflasken, de to som ønsker å bli velsignet av personen med krusifikset. Han har antageligvis også har med seg en klokke som brukes til å kalle på åndene.

I det siste har jeg sett mange av disse menneskene med korset og klokka. I byen kan man daglig se mennesker som sitter og ber over andre menneskers liv. Med korset rundt halsen og denne lille klokken lyser de velsignelse over den som søker forbønn. Kan åndene hjelpe?

Er litt i modus for å skrive misjonsstoff. Det nærmer seg jul. Hva skal folket her ha til julemiddag? De spiser eller drikker noe som heter "api." Dette er et glass med hvit mais i bunnen og et lag rød mais på toppen. I tillegg spiser de noe som heter "bunuelo." Jeg må tilbake til tegnebrettet:)

Før i tiden var "api"-en en ofring til gudene. Den røde maisen var byttet ut med lamablod. Denne ofringen skulle gi beskyttelse mot åndene. Det samme skulle "Bunuelo"-en. Åndene kunne ikke røre en som utførte ofringen. I dagens Bolivia spiser nesten alle familiene denne maten. Få bruker det som en ofring til gudene, men mer som en tradisjon. Jeg synes det er interessant å lære om kulturen og religionen på denne måten og så minner det meg på hvorfor vi orker å studere språket hver dag, hvorfor vi flyttet fra familie og venner og hvorfor vi er her vi er.

torsdag 20. november 2008

Hva tror folk flest på i Bolivia?

Dette hørte jeg av en mann i dag. Det er ikke helt slik som jeg leste i bøkene på Fjellhaug, men jeg tror at for mange mennesker i Bolivia så beskriver dette deres tro. La meg gjenfortelle:


For lenge siden trodde folk i sør-amerika at dyra var guder. Puma, lama, slanger og vicuna. Alle var de guder på hvert sitt sted. Der det fantes puma var den guden. Der det fantes condorer var de gudene, osv.
Men noen måtte ha skapt disse. Det fantes en Gud som var den fremste av alle guder. Han het Wiraqoecha. Han var den guden som skapte sola og stjernene. Wiraqoecha var guden med stor G. Wiraqoecha trakk seg tilbake.



Nå var det sola som hersket over alt liv sammen med pachamama. Hvordan pachamama ble til vites ikke, men muligheten er til stede for at hun kan ha skapt seg selv. Pachamama, som er moderjord, består etter legenden av en slange og et annet dyr. For å skape noe nytt liv trenger man en mann og en kvinne. Slangen er hannkjønnet, det andre dyret er hunnkjønn. Likevel pachamama er en kvinne. Solen er hannkjønn. Alene kan ikke solen skape liv. En mann alene kan ikke skape liv. Det kan heller ikke en kvinne alene. Pachamama alene kan ikke skape liv. Sammen opprettholder pachamama og sola livet på jorden.


Hver by i Bolivia ble ledet av en person. Når denne første lederen døde så trodde man at han flyttet opp i fjellene. Her fortsatte man å tilbe lederen sin. Ved hjelp av ikoner kunne man tilbe. Dette var hellige steder. Når spanjolene kom ville de ikke godta denne ikondyrkelsen. De knuste ikonene og satte opp korset istedet.


Hva betyr dette for folkets tro i dag? Når spanjolene kom og fortalte om sin religion så hadde folket ikke noen problemer med å akseptere dette. Hvorfor? Fordi spanjolene egentlig bare satte nye navn på de gudene som folket allerede hadde en forestilling om. Wiraqoecha var den øverste Gud, Gud Fader. Guds mor, Maria, var viktig for katolikkene. For folket i Bolivia ble hun sammenlignet med Pachamama. Ikonene på fjellene ble byttet ut med helgener, men tilbedelsen var den samme. Og Jesu person ble identifisert med korset. Korset stod på fjelltoppene og Jesus ble den fremste av helgenene.

Når vi snakker med katolikker som tar sin tro på alvor og går i kirken, tar bibelkurs, osv så har de en helt annen fremstilling av sin tro enn denne, men ifølge han jeg snakket med i dag så har folk flest denne oppfatningen av Gud. Derfor eksisterer også den synkretismen som vi møter hver dag, på markedet, i butikkene, i gatene og overalt. Da blir det ledende spørsmålet: Trenger vi flere misjonærer i Sør-Amerika?





















mandag 17. november 2008

Å være tolk er et stort ansvar!

Etter å ha bodd i Bolivia i ca tre måneder har jeg fått mitt første offentlige oppdrag som tolk. Jeg skal være med ned på politistasjonen å melde savnet en mobiltelefon og noe annet.
Det jeg ikke visste da jeg takket ja til oppdraget var at det finnes mange retningslinjer og regler for oss tolker.

RETNINGSLINJER FOR GOD TOLKESKIKK
/ YRKESETISKE REGLER FOR TOLKER
1. Kvalifikasjoner og forberedelser til tolkeoppdrag§
1. Tolken skal ikke påta seg oppdrag uten å ha de nødvendige kvalifikasjoner. Tolken skal forberede seg nøye til sine oppdrag.Nøyaktighet i tolkingen er av største viktighet, bl a med tanke på rettssikkerhet. Før tolken påtar seg et oppdrag, skal han/hun derfor undersøke mest mulig omkring faglig innhold i oppdraget for å kunne vurdere om man er kompetent. Trofast overført tolking krever skikkelige forberedelser foran hvert oppdrag, samt det å holde tolkeferdigheten ved like ved jevn praksis og faglig oppdatering og videreutvikling.Dersom tolken etter rimelige forberedelser ikke anser seg kvalifisert språklig, fagterminologisk, tolketeknisk eller på annen måte, må han/hun avstå fra oppdraget. Tolken plikter også under pågående tolking å opplyse partene dersom oppdraget overstiger hans/hennes kompetanse, og han/hun må deretter trekke seg fra oppdraget
2. Inhabilitet
§ 2. Tolken skal ikke påta seg oppdrag hvor han/hun er inhabil.
Tolken må så langt mulig få oppgitt tolkebrukernes navn allerede på forhånd for å vurdere spørsmålet om inhabilitet. Tolken har plikt til å informere partene når han/hun er inhabil, det vil si er f.eks.
- part i saken- i slekt med noen av partene- gift eller forlovet med noen av partene- verge eller kurator for en part
eller:
- om han/hun har handlet i saken for en av partene- dersom utfallet av saken kan ha praktisk eller økonomisk virkning for ham/henne.
Tolken er altså pålagt å melde fra dersom han/hun vil komme i et inhabilitetsforhold som omfattes av Forvaltningslovens § 6, første eller annet ledd. Det vil da være opp til partene om de likevel vil anvende tolken for oppdraget.
3. Nøytralitet og upartiskhet
§ 3. Tolken skal være upartisk og ikke tillate at egne holdninger eller meninger påvirker arbeidet.En tolk skal ikke engasjere seg til fordel for den ene eller den andre parten i samtalen. Tolken må forholde seg nøytralt til saken som tolkingen dreier seg om, og ikke la sine oppfatninger av eller meninger om samtalepartene eller det som blir sagt, komme til syne eller påvirke tolkingen.Tolken har ikke ansvar for innholdet i det som skal tolkes. Det ansvaret hører til den som snakker. Tolkens oppgave består kun i å tolke det som blir sagt av samtalepartene, uten å vurdere eller bedømme budskapets moral eller sannhet. Tolken skal ikke gjøre oppmerksom på selvmotsigelser eller unøyaktigheter som kommer til uttrykk, men tolke dem.
4. Tolke alt
§ 4. Tolken skal tolke innholdet i alt som sies, intet fortie, intet tillegge, intet endre.Det som sies skal oversettes nøyaktig, og uten noen form for endring. Dette betyr at tolken ikke utelater fag- eller stilaspekter og ikke føyer til egne tillegg, men foretar mest mulig like valg som den som snakker når det gjelder informasjon og uttrykk.Når det forekommer ord og uttrykk som det er umulig eller vanskelig å overføre, må tolken be den som bruker uttrykket omformulere det eller gi en nærmere redegjørelse for innholdet.Dersom tolken senere finner ut at noe er tolket feil eller utelatt under tolkingen - og dette har den minste betydning - bør partene informeres umiddelbart.
5. Taushetsplikt
§ 5. Tolken har taushetsplikt.Taushetsplikt er en plikt til å tie om bestemte forhold og en plikt til å hindre at uvedkommende har mulighet til å skaffe seg innsyn i disse forholdene.Tolkens oppgave er å formidle presist innholdet i det som kommer til uttrykk i en kommunikasjonssituasjon mellom to personer som ikke snakker samme språk. Oppgaven er ufravikelig bundet til tillit. Tolkens tilstedeværelse som tredjemann skal ikke begrense muligheten til en fortrolig samtale mellom partene som møtes.Det norske lovverket inneholder ikke spesifikke bestemmelser om tolkens oppgave og taushetsplikt. Det er derfor nødvendig å se på bestemmelsene for yrkesgrupper som tolkens arbeid er knyttet til, og sammenholde disse med kravet om absolutt taushetsplikt i tolkenes yrkesetiske regler for tolkeorganisasjoner i utlandet, bl a i Finland og Australia. Den forvaltningsmessige taushetsplikten, som gjennom bestemmelsene i forvaltningsloven gjøres gjeldende for alle som utfører tjeneste for et forvaltningsorgan, omfatter nemlig i h t Ot.prp. nr. 3 (1976-77) også sakkyndige og andre som utfører enkeltstående oppdrag for det offentlige, dvs. også tolkene. I sitt arbeid vil tolken i tillegg ofte bli berørt av bestemmelsene om taushetsplikt i flere særlover. Når tolken bistår helsepersonell, psykologer o l i deres kommunikasjon med fremmedspråklige klienter, er tolken dessuten i lovens forstand deres "medhjelper". Tolken er da undergitt den samme yrkesmessige taushetsplikt som gjelder for den enkelte yrkesgruppe som tolken bistår i deres profesjon.Tolkens forvaltningsmessige taushetspliktI lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker står bestemmelsene om taushetsplikten som skal gjøres gjeldende for tolken, i § 13, første og tredje ledd.§ 13, første ledd lyder:"Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten får vite om:1) noens personlige forhold, eller2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår."§ 13, tredje ledd lyder:"Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i sin egen virksomhet eller tjeneste eller arbeid for andre."Bestemmelse i 3. ledd omfatter i praksis enhver utnyttelse i vinnings hensikt av de opplysninger eller kontakter vedkommende har fått som tolk. (Jf Tolkens yrkesetiske regler § 6.)Taushetsplikten omfatter også alle dokumentene som tolken har tilgang til for å forberede seg til oppgaven eller som skal oversettes muntlig under tolkingen (§ 13 c.). Under bruk skal disse oppbevares på en betryggende måte og etter bruk skal de leveres tilbake. Tolkens notater som er skrevet under tolkingen, skal makuleres i partenes påsyn når tolkingen er avsluttet for å hindre mistanke om at opplysningene føres ut.Bestemmelsene i forvaltningsloven om at enkelte opplysninger er unntatt fra taushetsplikten kan ikke gjøres gjeldende for tolker. Disse skal gjelde for den som under samtalen representerer forvaltningsorganet: saksbehandleren, tjenestemannen som innhenter opplysninger og som skal behandle saken videre.§ 13 a. og b inneholder slike bestemmelser om begrensninger i taushetsplikten i forvaltningssaker. For tolkens taushetsplikt kan ikke disse begrensningene gjøres gjeldende. I henhold til tolkens yrkesetiske regler (§ 7) skal tolken ikke ha andre oppgaver under tolkingen. Tolken har m.a.o. ikke til oppgave å ivareta partenes interesser eller fremme forvaltningsorganets formål. Tolken skal kun tolke, slik at språket ikke er til hinder for at partene i samtalen selv kan ivareta sine interesser.Punkt a omhandler begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse. Imidlertid er tolken alltid bundet av sin taushetsplikt, bl a fordi tolken ikke har "fått" opplysningene, bare overført dem til den virkelige mottaker, og kan heller ikke aktivt bruke dem eller spre dem uten å krenke eller svekke den tilliten tolken til enhver tid må kunne nyte. Tolken må også ellers være varsom med å omtale opplysninger som er alminnelig tilgjengelige (f eks fra aviser), da det at han/hun kjenner til disse kan av enkelte knyttes til det at man arbeider som tolk.Punkt b omhandler begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser. Heller ikke disse begrensningene kan gjøres gjeldende for tolkens taushetsplikt, da tolken ikke har til oppgave å formidle opplysninger om en klients forhold fra en etat til en annen. Det kan for det første besørges av klienten selv. Utover det er det en oppgave som forvaltningens representant skal utføre i samsvar med de lover, forskrifter og instrukser som regulerer etatens arbeid.Som følge herav må alle henvendelser om saken henvises til partene.Tolkens taushetsplikt og bestemmelsene i særloveneTolken vil ofte bli involvert i situasjoner som krever særlig hensyn til klientens integritet. Under slike oppdrag vil tolkenes strenge taushetsplikt i deres yrkesetiske reglene (§5) også underbygges av særlovene. I henhold til loven kommer tolken da under de samme skjerpede bestemmelsene som gjelder de respektive yrker. De mest aktuelle er fastsatt ilov om sosiale tjenester § 8-8lov om barneverntjenester § 6-7lov om leger § 31, jf § 34, annet leddlov om psykologer § 6, første og annet leddlov om fysioterapeuter § 8lov om tannleger § 31, jf § 34, annet leddlov om helsepersonell § 5, første og annet ledd.Felles for disse bestemmelsene er at de pålegger en å iaktta taushet om det som blir betrodd dem under utøving av deres virksomhet eller som de herunder får rede på om folks privatliv og sykdomsforhold. Samme taushetsplikt har også helsepersonells medhjelpere.Rekken av yrkesgrupper som er pålagt slik yrkesmessig taushetsplikt, og som tolken i sitt arbeid vil kunne komme til å bistå, er i virkeligheten mye lengre.Taushetsplikt og tolken som vitneTolken skal vanligvis ikke brukes som vitne.Retten må ikke ta imot forklaring fra et vitne som dermed må krenke sin lovbestemt taushetsplikt. Dersom taushetsplikten er knyttet til tjenester eller arbeid for stat eller kommune, må departementet gi samtykke. Retten kan imidlertid ved en kjennelse sette dette samtykke til side (straffeprosessloven § 118).Retten må ikke ta imot forklaring av følgende yrkesgrupper om noe som er betrodd dem i deres stillinger uten samtykke av den som har krav på hemmelighold: prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre, eller sykepleiere (straffeprosessloven § 119).Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i sin stilling er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte yrkesgrupper.Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet.I en samtale mellom to personer uten tolk, kan den ene etter samtykke fra den andre vitne om det som ble sagt eller det som skjedde. Tolken derimot har taushetsplikt overfor begge parter, og må da ha samtykke fra begge for å kunne vitne om noe som hendte mellom dem.Av hensyn til tolken som har krav på integritet og absolutt tillit fra begge parter, må tolken skjermes fra å vitne når saken kan tilstrekkelig bevises av andre vitner.Det er viktig å være oppmerksom på at under etterforskning kan en ikke gi forklaring til politi og påtalemyndigheten dersom forklaringen krenker taushetsplikten som en har etter lov, forskrift eller instruks (straffeprosessloven § 230). Det er imidlertid et unntak: alle må anmelde eller på annen måte avverge straffbare handlinger hvor f eks menneskers liv eller helse kan være alvorlig i fare (straffeprosessloven § 139). Det er naturlig å vente at den av partene som representerer forvaltningsorganet, vil ta affære, dersom slike opplysninger har kommet opp under tolkingen.Straffeforføyninger ved brudd mot taushetspliktsbestemmelserTolkens brudd mot taushetsplikten, som omfatter praktisk talt alt som er sagt under tolkingen, kan medføre straffeansvar etter straffelovens § 121 og/eller § 144, første ledd. Ved brudd mot taushetspliktsbestemmelser kan tolken straffes med bøter eller med fengsel.Ut fra yrkesetiske synspunkter er ethvert glipp kritikkverdig. En tolk skal derfor være ytterst varsom for ikke å røpe noe som han/hun har fått vite i forbindelse med tolkeoppdrag. Dette gjelder såvel positive, gledelige som negative, triste opplysninger.
6. Integritet
§ 6. Tolken må ikke i vinnings eller annen hensikt misbruke informasjon som han/hun har fått kjennskap til gjennom tolking.Å arbeide som tolk innebærer i seg selv potensiale for makt og innflytelse. Tolken må aldri utnytte sin posisjon eller de opplysningene som han/hun får kjennskap til gjennom tolking, for å skaffe seg personlig fordel eller økonomisk fortjeneste.
7. Tolkens oppgave
§ 7. Tolken skal ikke utføre andre oppgaver enn å tolke under tolkeoppdraget.Tolkens nøytrale stilling gjør at han/hun ikke kan utføre andre oppgaver under tolkeoppdraget enn å tolke. Tolken skal ikke svare på spørsmål om noen av partenes forhold, eller tale noen parts sak, ikke heller opptre som fullmektig. Tolken skal ikke gjøre oppmerksom på forhold han/hun mener bør utdypes av hensyn til sakens opplysning, eller om saksforholdet forøvrig.Fordi tolkesituasjonen i seg selv krever stor grad av konsentrasjon, kan ikke tolken f eks være sekretær eller ordstyrer i et møte, fylle ut skjemaer o l.Tolken har ingen funksjon som kulturinformant eller kulturformidler under tolkingen, og skal således ikke komme med "ekspertuttalelser" om forhold som det kan ventes at tolken har spesielle kunnskaper om, for eksempel forhold i et annet land. Dersom samtalepartene stiller tolken spørsmål om dette eller andre saksforhold, må tolken oversette spørsmål til samtaleparten, slik at parten selv kan svare. Et svar fra tolken kan bli oppfattet som om tolken tar part i saken, og dermed svekke tilliten til tolken. Dessuten kan en feilaktig opplysning fra tolkens side få uheldige konsekvenser for saken.
8. Forsvarlig tolking
§ 8. Tolken skal si fra når tolking ikke kan skje på en forsvarlig måte.Tolken har ansvar for å forsikre seg om at de faglige og praktiske forhold ved oppdraget ligger til rette for at tolking kan utføres på en forsvarlig måte. Det bør være f eks tilfredsstillende lytteforhold, passe lange tolkeøkter, hensiktsmessig plassering, et tilstrekkelig antall tolker for oppdraget o l.
9. Skriftlige oversettelser
§ 9. En statsautorisert tolk som utfører skriftlige oversettelser har ikke adgang til å bruke betegnelsen i forbindelse med bekreftelse av riktigheten av en oversettelse av et dokument, hverken på selve oversettelsen eller i et dokument med referanse til oversettelsen.Forskjellen mellom en tolk og en oversetter er ikke alltid klar for allmennheten. Bruk av betegnelsen statsautorisert tolk i forbindelse med skriftlige oversettelser kan misforstås slik at oppdragsgivere og andre tror at den skriftlige oversettelsen har blitt utført av noen hvis kompetanse på dette området har blitt utprøvd av samfunnet. Risikoen for misforståelse blir enda større dersom betegnelsen oversettes til et annet språk.En statsautorisert tolk skal ikke bruke betegnelsen på en måte som kan gi inntrykk av en dokumentert oversetterkompetanse. Ved eventuelt skriftlige oppdrag bør han/hun informere oppdragsgivere om at autorisasjonen som tolk gjelder kun muntlig kommunikasjon.
Var det noen som leste alt? Jeg gjorde det ikke:)

fredag 7. november 2008

To av lærerne på språkskolen

Her kommer et bilde av to av språklærerne våre.


Hun ene heter Gladys og har arbeidet i tretti år med norske misjonærer. Det samme har Daniel med capsen. Ryktene sier at Daniel vant over Knut Kåre Kirkholm i racketa. Daniel brukte bare en stein til å slå med. Det er fantastiske folk og faktisk kan språklæring til tider være kjekt. Daniel er ekspert i å fortellle historier fra gammelt av. Mye er for utrolig til å tro på, men vi lærer på denne måten mer enn bare språket.

Den siste personen på bildet er en amerikaner som studerer quechua på samme skole. De fleste som studerer her er misjonærer. Noen fra Finland, noen amerikanere, noen norske, noen fra Sverige, og noen fra Aleman (obs fra Tyskland)



Taco og Incakola


Den dagen hypermaxi ( supermarked) kom til byen ble Kurt jublende glad.

Ikke bare hadde de skikkelig taco, men i tillegg hadde de Incakola.


lørdag 1. november 2008

Reformasjonsdagen

I dette landet tar halloween fullstendig av. Folk kler seg ut og går fra dør til dør.
I tillegg samles folk i gatene til fest. Som en motpol til dette arrangerte kirken feiring av reformasjonsdagen. Da fikk de kristne en unnskyldning til ikke å være med på de andre festlighetene. Etter møte skulle vi egentlig se film om Luther. Det ble for sent så istedet spiste vi kake og drakk te etterfulgt av sosialt samvær. Det var utrolig kjekt for dette var første gang der jeg følte at samtalene på spansk virkelig satt. Folk forstod til og med hva jeg sa. Frem til nå har vi følt at folk liksom har holdt litt avstand til oss. De er redde for at vi ikke skal forstå hva de sier. I går forsvant denne avstanden. Det var en utrolig deilig følelse og godt å endelig kunne spøke på det nye språket. På søndag skal hele kirken på kirketur. Nå gleder vi oss veldig og ser frem mot en deilig søndag.

søndag 19. oktober 2008

Malin har begynt å snakke litt:)

Det er veldig morsomt for foreldrene når ungen begynner å snakke og også sette sammen ord.
En dag stod Malin på gangen: "Oi, oi, oi, tissa" Hun hadde vært litt uheldig...

Mens vi var i Potosi var foreldrene litt trette om morgenen. Det var ikke Malin. Hun ville stå opp, men ingen kom for å hente henne. Da hørte vi: "Jesus, Jesus, kom." Vi skjønte at vi kanskje burde forbarme oss over den lille jenta siden hun hadde det så fælt at hun bad Jesus om å redde seg.

onsdag 15. oktober 2008

Planløsning

Slik er planløsningen i det huset vi muligens skal flytte til i Potosi. Bare så dere vet det...

mandag 13. oktober 2008

Noen bilder på reisen!

Malin i bilen på vei til Potosi
Jeg må sånn på do og du bruker så enormt lang tid mamma!

På et av de høyeste punktene på reisen.
Vår lille nissekone!

Buenos dias hermanas y hermanos!

Ordene ovenfor har jeg brukt en gang før. Det var på praksis i Peru som Fjellhaugstudent. Den gangen ble resten av vitnesbyrdet tolket fra Norsk til Spansk. I helgen fikk jeg bruk for ordene igjen, men denne gangen hadde jeg ingen tolk. Både Eva Bente og jeg hadde våre første vitnesbyrd på spansk.

Vi har vært på tur i helgen. Turen gikk til en by på ca 4000 meters høyde. Den heter Potosi og var en gang verdens rikeste by. En by med en utrolig historie. På spanjolenes tid ble det bygget 35 store katedraler og de fleste av dem står fremdeles.



I bakgrunnen ser dere sølvfjellet. Her går gruver langt innover i fjellet. Folk arbeider under vanskelige arbeidsforhold. På grunn av sølvet har Potosi by økt kraftig i de senere år. Det samme har økonomien i byen. Fremdeles er folket som bor her fattige, men de har det mye bedre enn før. Det merkes også på alt som det er mulig å kjøpe og få tak i Potosi.


Hvorfor reiste vi til denne byen, som ca er på størrelsen med Stavanger. Sannsynligvis skal vi arbeide her. Byen har to kirker. En i den øvre delen av byen og en i den nedre delen, men byen har bare en pastor. Det er meningen at jeg skal hjelpe denne pastoren. Jeg skal ikke gå inn i noen pastorstilling, men arbeide i team sammen med han. Det virket veldig spennende for det ser ut som at store ting skjer i byen.


I den øverste kirken var vi på møte på søndag. Der kom ca 20 voksne og kanskje 15 unger. Eva Bente hadde sin hilsen her og fikk applaus da hun var ferdig. I den nederste kirken var vi på ungdomsmøte. Kanskje var det 25 ungdommer. En utrolig fin gjeng. Her holdt jeg mitt vitnesbyrd. Etterpå var det en som sa at han ville kalle opp sønnen sin etter meg. Tror det er en ære, men problemet var at han verken hadde kjæreste eller barn. Tiden vil vise, kanskje en dag blir Kurt født i Potosi.


Huset i Potosi er i en litt dårligere stand enn de andre misjonærene sine hus, men før vi flytter inn så skal vi pusse det opp. En ungdom i kirkestyre sa at da kan vi jo hjelpe og så blir vi jo så godt kjent når vi jobber sammen. Det er visst ikke ofte en hører en bolivianer si noe sånt.
Vi ser fram til å flytte opp til Potosi i April.




onsdag 1. oktober 2008

Lett blanding

Dette innlegget innholder litt av hvert!


Først ville Eva Bente vise den nydelige kaken hun har laget. Det freste over kanten kan du si:)
Huset ble fullt av røyk så vi ble ihvertfall kvitt myggen i huset.






Så har Malin lært seg å synge en god gammel norsk sang. Hun skal forresten bli storesøster til det som 90 % sikkert er ei lita søster:) Ingen fotballproff nå heller altså, men vi tar imot ei jente til med glede!


video

mandag 29. september 2008

fredag 26. september 2008

Ooops!

Vi har nå bodd i dette landet i ca 1 1/2 måned. På tide med en liten oppsummering! Hvilke blemmer har vi rukket å gjøre på den tiden vi har vært her?

Den første uken vi var her ringte det på døren. Det var en dame som så veldig gjerne ville inn. Vi skjønte ikke et ord av hva hun sa og ville selvfølgelig ikke slippe henne inn for man åpner ikke bare døren sånn uten videre her. Etterhvert begynte hun å bli ganske oppgitt og pågående. Hun viftet med noen nøkler og ville gjerne inn. Det viste seg å være huseieren!

Noen dager senere ringte det på døren igjen. En dame stod utenfor med noen blomster i hånden. Det var mørkt og vi ville selvfølgelig ikke slippe henne inn. Også denne damen var temmelig pågående. Hun ble rett og slett litt trist da hun ikke fikk komme inn, men vi hadde ikke tenkt å kjøpe noen blomster. Det viste seg å være en av damene i kirken som bare ville ønske oss velkommen.

En kveld da vi hadde lagt oss litt tidlig ringte det på døren. Det var noen som ville selge charangoer. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe charango så jeg sa nei takk. Like etter ringte telefonen. Det var de samme pågående selgerne som gjerne skulle selge oss charango. Jeg kledde på meg og gikk irritert ut. Det var ingen selgere. Det var naboen som skulle ha tilbake stigen sin som stod i hagen hos oss.

Jeg var på markedet og skulle kjøpe batterier. Jeg fant en pakke med 60 batterier til 20 kroner. For en god avtale! Da jeg kom hjem og skulle sette batteriene i kamerat var det ingen som virket. Ikke et av de 60 batteriene. Her bør man alltid prøve tingene før man kjøper dem. Det er garantien.

I går var jeg på markedet igjen. Skulle kjøpe sko. Klok av skade ville jeg prøve skoene i størrelse 42 før jeg kjøpte dem. Jeg var meget fornøyd. Da jeg kom hjem hadde jeg fått størrelse 43. Nå har jeg for store sko.


Her kommer et kart! Studer det nøye!


En dag da jeg skulle gå til skolen pugget jeg verb mens jeg gikk. Av en eller annen grunn kom jeg aldri frem til språkskolen. Hvor er jeg nå?, tenkte jeg. Jeg hadde gått en lang omvei, følg blå farge.

Og tilslutt! På språkskolen i går skulle jeg fortelle at i militæret i Norge er det noen soldater som lager mat til de andre soldatene. Jeg sa at det er noen soldater som lager mat av de andre soldatene. Forferdelige saker det der....

Vi får håpe at feilene blir færre med tiden. Bedre lykke i oktober!