Ohma

Kurt, Eva, Malin, Kaja og Mateo

søndag 31. august 2008

Nok om våre virkelige barn!




















Etter titusener av forespørsler velger vi nå å gå ut med bilde av Knut Bjørn. Vi advarer mot sterke sener!























Og her er vårt siste familiemedlem. Hun har ikke fått noen navn enda! Hva skal hun hete tro....? Vær så snill å hjelp oss!!!















fredag 29. august 2008

Ultralyd og good helg!

I dag har vi vært på ultralyd! (for å fortelle noe om de skikkelige barna..) Det var veldig kjekt å få bekrefta mistanken: det ER en baby der inne. En "activo" en (den skjønte dere kanskje;). Legen snakker heldigvis engelsk, så vi klarer å snakke med henne, på et vis. Kanskje vi en dag kan snakke med henne på spansk. Men det føles som et stykke fram i tid..I morgen skal vi slappe av på ferieplassen, og søndag vil kurt kjøpe en hund.. Da er vi plutselig en familie på 11! to voksne, to barn, to kaniner, 4 undulater + en hund...Som vår hushjelp Dora sa: Kurt, du skulle vært zoolog! (det kommer snart flere bilder, vi må bare få batteri i fotoapparatet..og ps kurt har mista mobilen sin..)

tirsdag 26. august 2008

Nær døden opplevelse!

Det er ikke noe gøy når noen i din nærmeste omgangskrets er døden nær. Dette fikk jeg kjenne på kroppen i går. Mange følelser slår inn. Man kjenner på frykt og redsel, maktesløshet, skyldfølelse og sinne. Viss jeg bare hadde visst eller gjort noe annerledes så kunne dette vært unngått. Da hadde alt vært fint og slik det var før, men nå... Nå så alt så mørkt ut.

Eva, Malin og jeg hadde vært på markedet i byen. Jeg hadde noen dager i forveien vært på dyremarkedet og syntes det var en så morsom opplevelse at jeg ville vise Malin og Eva. Vi kom ned dit og hadde det egentlig ganske bra. Alle var friske og i fin form. Riktignok var Eva litt trett, men det hadde hun jo vært helt siden hun ble gravid. Jeg tenkte ikke mer over det. På dyremarkedet kjøpte vi en søt kanin og reiste hjem igjen.

Det finnes en del insekter i Bolivia, noen av dem er dødelige, mens andre er mindre farlige. Blant de mindre farlige insektene er lopper. På apoteket hadde vi kjøpt en shampo mot lopper og med denne gav vi kaninen vår en god dusj. Nå skulle loppene forsvinne.

Hva skjer så? Pelsen til kaninen ville ikke tørke igjen. Det begynte å bli kaldt. Før vi skulle legge oss denne kvelden gikk Eva og jeg ut i hagen og vi fant kaninen livløs. Jeg tok den opp, den var iskald, men pustet fremdeles. Jeg tok kaninen med meg inn i stua.

Plutselig kjenner jeg, mens jeg holder kaninen, den stivner. Den ble helt stiv i beina. Nå dør den fra oss sier jeg til Eva, som blir fryktelig oppskaket, men vent litt... Den beveger jo på nesen fremdeles. Jeg legger kaninen inntil kroppen slik at den skulle få varme. Vi finner frem en vifteovn fra loftet og setter den foran kaninen. Kaninen lå fremdeles urørlig, men vi kunne ikke gjøre mer.

Tenk om vi har drept den, hvisker Eva. Ja, tenk om vi har drept den, tenker jeg, men jeg sier ikke noe. Nå var det bare å vente og be.

Hele natta lå kaninen inne på vårt soverom. Hva ville møte oss neste morgen?

Vi var veldig spente da vi stod opp.

Kaninen hadde overlevd natta! Hurra!!!!
I dag er vi alle bare glade for at Knut Bjørn fortsatt er blant oss!

fredag 22. august 2008

Parasitter

Ohma i Bolivia; nå også med mobil! Eva +591 72 21 59 95, Kurt: +591 72 72 42 88. viss vi ikke svarer på meldinger er det fordi vi ikke har fått dem! Ikke alle har kommet fram hittil.. Ellers har vi nettopp vært på canchaen og forsøkt å finne kanin og undulater. men det var ingen som forstod når kurt spurte etter parrahitos.. Jeg har en følelse av at det betyr parasitter? Kurt blir glad for hjelp..:)

Utfordringer som misjonærer støter på!

Hva gjør man når man skal konstruere et mektig byggverk, men mangler spiker og treplanker? Denne utfordringen er bare en av mange som møter oss misjonærer i hverdagen.

Jeg skulle til å bygge et bur, som skulle fungere både som fuglebur og kaninbur, men kunne ikke oppdrive det nødvendige utstyret. Alt jeg fant var netting, noen bøyelige plaststenger og litt ståltråd.

En god misjonær gir aldri opp så jeg satte meg ned i hagen. Med hjelp av min velutviklede spansk hadde jeg forklart, til mannen i butikken, at han skulle kappe plaststengene opp slik at jeg fikk fire stenger på en meter og fire stenger på to meter. Jeg begynte å surre sammen de fire meterlange stengene slik at jeg fikk et kvadrat. Fast til kvadratet surret jeg de fire to meter lange stengene. Hushjelpen vår Dora bare lo og ristet på hodet.

"?muy bonita, no!?" spurte jeg. "veldig fint, ikke sant?" Hun bare lo og ristet enda mer på hodet.

Jeg hadde kjøpt mye ståltråd så jeg begynte å sy nettingen fast til stengene. Når jeg var ferdig så buret nokså tett ut. "?No puerto?" spurte Dora og begynte å le igjen. "Ingen dør?" Selvfølgelig hadde jeg laget en dør! Den som ler sist ler best!!!


Slik ser byggverket ut i dag!



tirsdag 19. august 2008

Pipp og Papp har flyttet inn i hagen

Malin og Kurt synes Pipp og Papp er nydelige. Eva må innrømme at det er koselig med Pipp og Papp i hagen.
Dette innlegget er først og fremst til Malin sine besteforeldre!:) video

lørdag 16. august 2008

En god nyhet!

Vi har en god nyhet for oss og for alle som vil snakke med oss.

Dersom dere ringer tlf: 81568363, venter litt på en dame som sier at dere nå kan ringe til Bolivia for 0,39 per min og at dere nå kan slå nummeret, slår nummer 0059144404823 og avslutter med firkant (#), så kan dere faktsisk ringe til oss for 0,39 per min.

Håper dere vil bruke denne muligheten.

Billig for oss, nesten like billig for dere!

OBS: Vi er seks timer bak dere i tid. Det betyr at dere ikke må ringe oss før klokken har blitt 14.00 i norge så skal vi prøve å ikke ringe dere etter at klokken er blitt 18.00 i bolivia.

For en fest...

I går var vi med på en stor fest. Det vil si vi bare så på hvordan festen foregikk.
Like utenfor Cochabamba fikk ei gjeterjente, for mange år siden, en åpenbarelse av en jomfru. The Virgen of Urcupiña kalles jomfruen. Hvert år feires denne hendelsen og mange bolivianere reiste hit denne helgen. Jeg skal prøve å forklare litt av det vi fikk se.

Da vi kom frem møtte det oss et digert marked med massevis av salgsboder. Hva var det de ville selge? Vi kunne kjøpe oss "lekebiler"; trailere og racerbiler. Vi kunne kjøpe bolivianske og amerikanske pass med visa til de ulike landene. Vi kunne kjøpe "lekepenger"; euro, bolivianos og dollar. Vi kunne kjøpe bolighus og blokker, osv.

Hvorfor skulle vi kjøpe dette? Tanken var at man kjøpte det man hadde lyst på og så ofret man det. Da skulle det være gode muligheter for at man i løpet av året kunne få det.

Vi gikk oppover et lite fjell som kaltes "Golgata". Mens vi gikk oppover kunne vi lese mange bønner til jomfruen som stod på store skilt langs veien. Der jomfruen åpenbarte seg for gjeterjenta var det bygget to kapell. I det ene tente man lys og bad til jomfruen. I det andre kapellet kunne man stille seg i kø. Når man kom fremst i køen møtte man to katolske prester som utlyste velsignelse over de som kom frem.

Like utenfor stod spåmenn, trollmenn og trollkvinner. De ofret til moder jord, kalte på forfedrene og utlyste lykke over de fremmøtte.

Vi gikk lenger oppover "Golgata". Her møtte vi massevis av folk som ofret til moder jord og jomfruen, som man måtte se på som to ulike personer, men samtidig også den samme. De ofret sprit, mens de hogget ut steiner fra fjellet. Disse steinene skulle de ta med seg hjem som lykkeamuletter. Neste år skulle de bringe steinene tilbake.

Vi fikk før vi reiste til Bolivia ofte spørsmålet: trengs det misjonærer i Bolivia? Det er jo et kristen land. Det vi opplevde denne dagen bør være svar nok og det minner oss om hvorfor vi reiste. Mennesker trenger å møte Jesus i Bolivia.

torsdag 14. august 2008

Vi fikk besøk!

I kveld fikk vi besøk av ei dame som heter Rosa. Hun er en god venninne av tanta til Eva Bente. Tante Liv har vært misjonær i Bolivia tidligere. Først ville ikke jeg (les Kurt) slippe henne inn. Det var begynt å bli mørkt og da bør vi egentlig ikke slippe noen inn, men Eva trodde hun visste hvem Rosa var.

Man skulle tro at dette ville bli et pinlig besøk. Rosa kan ingenting engelsk og ingenting norsk, men hun kan spansk og quechua. Vi har gått fire dager på språksskole. Tro det eller ei: Vi snakket med Rosa i over en halv time. Litt skryt mottas med takk!!!

onsdag 13. august 2008

I skrivende stund har familien Ohma vært i Bolivia i fire dager!

Den oppmerksomme leser vil straks undre seg. I Bolivia i fire dager... Reiste ikke de fra Norge onsdag den 6. Augsust? Vi visste det var en lang tur, men...


Det hele begynte så bra. Kjetil Thingbø og Brynjulf Hoaas kjørte oss ut til flyplassen i Oslo. Bagasjen ble sjekket inn like til Cochabamba. Vi var glade for vi hadde egentlig 40 kilo overvekt en bit av turen.


Endelig satt vi på flyet på vei mot London. Klokka var blitt ca fem onsdag den 6. August. Mens vi satt på flyet hørte vi et lite dunk. En stund etterpå kom beskjeden. Bagasjevogna hadde kræsjet i flyet. Ingeniører måtte se om skaden var for stor til å fly med. Etter en time i flyet fant ingeniørene ut at skaden var for stor. All bagasje måtte hentes og vi måtte gå til skranken til British Airways for å vente på ny beskjed. Det ble tidlig klart at vi aldri kom til å rekke neste fly. Vi fikk etter tre timers venting et hotellrom i Oslo. Hele tiden var Malin en "engel."


Etter å ha konferert med misjonssekretæren bestemte vi oss for å ta et nytt fly til London neste ettermiddag, og så videre til Sao Paulo, men denne dagen gikk det ingen fly videre fra Sao Paulo. Vi la oss inn på et hotell i Sao Paulo og kom derfor ikke frem til Cochabamba før på lørdag. Et digert plaster på såret var at vi fikk fly på første klasse fra London til Sao Paulo. Vi fikk seng/stol til Malin og senger til oss, tre retters middag og Malin sov selvfølgelig hele natta. For en deilig unge!!!


Nok om turen, vi er i Cochabamba. På mandag hadde vi første dag med språkskole, fire timer hver, og i dag var tredje dagen. Vi har også fått oss en fantastisk hushjelp som heter Dora og som er utrolig tålmodig med oss. Vi gleder oss til å kunne snakke med henne.


Vi får fortelle mer senere, vi må vise noen bilder. Vi ville bare også si at mottakelsen vi fikk her var fantastisk. Vi trodde kanskje vi skulle bli hentet av feltleder på flyplassen, så mange flere misjonærer skulle det jo ikke være her, men vi ble hentet av en hel gjeng voksne og barn. De veivet med norske flagg og ropte hurra!!! I dag fikk vi være med på flyplassen å ta imot enda en ny misjonær. I dag igjen med norske flagg og hurrarop. Misjonærflokken her er fantastisk!


Mange ord, nå kommer noen få bilder. Så mye mer kan vi ikke gi dere på dette tidspunktet.

Ps: for den utålmodige leser, innleggene blir nok kortere etterhvert.







Ohma er i Bolivia!!

Nå fikk vi akkurat internett i huset. Det betyr at dere snart vil få løpende oppdateringer på hvordan reisen til Bolivia gikk med en ett og et halvt år gammel jente. Dere vil få høre om dramatikk, gleder og tårer. Så følg med de nærmeste dagene!!!

søndag 3. august 2008

En stor dag!

Fredag 1. August ble en minnerik dag for familien Ohma.
Da var det misjonærinnvielse på UL i kongeparken på Ålgård.
Fra å være forholdsvis ukjente og anonyme ungdommer ble vi i løpet av UL-uka forvandlet til B-kjendiser i NLM-sammenheng.


Det var stort å oppleve at dere som var samlet i kongeparken kom fram og var med i forbønnshandlingen. Når dere samlet dere rundt oss fikk vi merke at det er mange som ønsker å be for oss. Fortsett med det! Vi trenger forbønn ikke bare 1. August, men også i tiden fremover. Takk for at dere vil være med å gjøre Gud kjent i Bolivia på denne måten.

Følg med på hva som skjer på bloggen. Vi skal prøve å holde dere oppdatert! Vi blir glad for alle, kjente og ukjente, som ønsker å legge inn kommentarer. Det er kjekt!

Ville vise alle et bilde av min bror. Bildet taler for seg selv. Vi blir glad dersom noen ønsker å sende inn kommentarer på dette bildet, dersom de kan sette min bror i dårlig lys.