Ohma

Kurt, Eva, Malin, Kaja og Mateo

tirsdag 26. august 2008

Nær døden opplevelse!

Det er ikke noe gøy når noen i din nærmeste omgangskrets er døden nær. Dette fikk jeg kjenne på kroppen i går. Mange følelser slår inn. Man kjenner på frykt og redsel, maktesløshet, skyldfølelse og sinne. Viss jeg bare hadde visst eller gjort noe annerledes så kunne dette vært unngått. Da hadde alt vært fint og slik det var før, men nå... Nå så alt så mørkt ut.

Eva, Malin og jeg hadde vært på markedet i byen. Jeg hadde noen dager i forveien vært på dyremarkedet og syntes det var en så morsom opplevelse at jeg ville vise Malin og Eva. Vi kom ned dit og hadde det egentlig ganske bra. Alle var friske og i fin form. Riktignok var Eva litt trett, men det hadde hun jo vært helt siden hun ble gravid. Jeg tenkte ikke mer over det. På dyremarkedet kjøpte vi en søt kanin og reiste hjem igjen.

Det finnes en del insekter i Bolivia, noen av dem er dødelige, mens andre er mindre farlige. Blant de mindre farlige insektene er lopper. På apoteket hadde vi kjøpt en shampo mot lopper og med denne gav vi kaninen vår en god dusj. Nå skulle loppene forsvinne.

Hva skjer så? Pelsen til kaninen ville ikke tørke igjen. Det begynte å bli kaldt. Før vi skulle legge oss denne kvelden gikk Eva og jeg ut i hagen og vi fant kaninen livløs. Jeg tok den opp, den var iskald, men pustet fremdeles. Jeg tok kaninen med meg inn i stua.

Plutselig kjenner jeg, mens jeg holder kaninen, den stivner. Den ble helt stiv i beina. Nå dør den fra oss sier jeg til Eva, som blir fryktelig oppskaket, men vent litt... Den beveger jo på nesen fremdeles. Jeg legger kaninen inntil kroppen slik at den skulle få varme. Vi finner frem en vifteovn fra loftet og setter den foran kaninen. Kaninen lå fremdeles urørlig, men vi kunne ikke gjøre mer.

Tenk om vi har drept den, hvisker Eva. Ja, tenk om vi har drept den, tenker jeg, men jeg sier ikke noe. Nå var det bare å vente og be.

Hele natta lå kaninen inne på vårt soverom. Hva ville møte oss neste morgen?

Vi var veldig spente da vi stod opp.

Kaninen hadde overlevd natta! Hurra!!!!
I dag er vi alle bare glade for at Knut Bjørn fortsatt er blant oss!

5 kommentarer:

ellenegg sa...

Hahahahah..eg ler så tårene trille!! Hadde d kje vore for at eg sitte på lesesalen hadde eg i tillegg ledd ganske så høgt å skrigande..så kanksje d e best for alle at eg sitte her;) Men fytti så kjekt å hørra at *Knut Bjørn (navnet skapte mest latter for min del..) overlevde!! fAntastisk!! Godt å hørra at d e liv i dåkk alle fem!! Klem Ellen

turid sa...

Hei!
Må si jeg sukket lettet da det var Knut Bjørn og ikke Eva som var døden nær. en kanin er det jo lett å få tak i, men de andre to er det ikke så enkelt å erstatte. klem fra tante Turid

Mariann sa...

No vart æ skremt ja! Eg vett koss det e å finna kaniner i kalde og stive tilstand. Men dokk va heldige så opplevde happy ending! Velvalgt navn by the way!

Hildemiho sa...

lenge leve knut bjørn!!!!

eva og kurt sa...

Knut Bjørn lever til de grader! sammen med Anne Lise, kanin nr en. ellers tror jeg ikke anne lise og knut bjørn blir så glad når dere ler av navnet deres, de er nemlig oppkalt etter et misjonærpar her som heter nettopp det..Knut Bjørn har vi ikke møtt i virkeligheten, men kanin-annelise lever ikke opp til sitt navn (i forhold til msk-annelise..)