Ohma

Kurt, Eva, Malin, Kaja og Mateo

fredag 26. september 2008

Ooops!

Vi har nå bodd i dette landet i ca 1 1/2 måned. På tide med en liten oppsummering! Hvilke blemmer har vi rukket å gjøre på den tiden vi har vært her?

Den første uken vi var her ringte det på døren. Det var en dame som så veldig gjerne ville inn. Vi skjønte ikke et ord av hva hun sa og ville selvfølgelig ikke slippe henne inn for man åpner ikke bare døren sånn uten videre her. Etterhvert begynte hun å bli ganske oppgitt og pågående. Hun viftet med noen nøkler og ville gjerne inn. Det viste seg å være huseieren!

Noen dager senere ringte det på døren igjen. En dame stod utenfor med noen blomster i hånden. Det var mørkt og vi ville selvfølgelig ikke slippe henne inn. Også denne damen var temmelig pågående. Hun ble rett og slett litt trist da hun ikke fikk komme inn, men vi hadde ikke tenkt å kjøpe noen blomster. Det viste seg å være en av damene i kirken som bare ville ønske oss velkommen.

En kveld da vi hadde lagt oss litt tidlig ringte det på døren. Det var noen som ville selge charangoer. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe charango så jeg sa nei takk. Like etter ringte telefonen. Det var de samme pågående selgerne som gjerne skulle selge oss charango. Jeg kledde på meg og gikk irritert ut. Det var ingen selgere. Det var naboen som skulle ha tilbake stigen sin som stod i hagen hos oss.

Jeg var på markedet og skulle kjøpe batterier. Jeg fant en pakke med 60 batterier til 20 kroner. For en god avtale! Da jeg kom hjem og skulle sette batteriene i kamerat var det ingen som virket. Ikke et av de 60 batteriene. Her bør man alltid prøve tingene før man kjøper dem. Det er garantien.

I går var jeg på markedet igjen. Skulle kjøpe sko. Klok av skade ville jeg prøve skoene i størrelse 42 før jeg kjøpte dem. Jeg var meget fornøyd. Da jeg kom hjem hadde jeg fått størrelse 43. Nå har jeg for store sko.


Her kommer et kart! Studer det nøye!


En dag da jeg skulle gå til skolen pugget jeg verb mens jeg gikk. Av en eller annen grunn kom jeg aldri frem til språkskolen. Hvor er jeg nå?, tenkte jeg. Jeg hadde gått en lang omvei, følg blå farge.

Og tilslutt! På språkskolen i går skulle jeg fortelle at i militæret i Norge er det noen soldater som lager mat til de andre soldatene. Jeg sa at det er noen soldater som lager mat av de andre soldatene. Forferdelige saker det der....

Vi får håpe at feilene blir færre med tiden. Bedre lykke i oktober!

3 kommentarer:

renate og kjetil sa...

hihi!! dokk e jo festlige!!=) tippe d e ganske normalt å gå på ein del sånne blemmer i begynnelsen!
Me og klarte å gå skikkelig feil t språkskolen ein gang.. så eg tror ikkje d e deg d e någe gale med.. eg tror helle den skolen ligge på ein veldig rar plass.. me skylle på det=)

turid sa...

Hei! Det å pugge verb på skoleveien er jo bra. Du fikk en god porsjon gratis trim og det er sundt! Flotte bilder! Kjekt å se at Malin er i fin form. Vi håper på fred i Bolivia og ber om det. Hils Rosa! tante Turid

magnar s sa...

moro å lese om hverdagen - smiler når jeg tenker på deg Kurt i det du prøver batteri nr 60...