Ohma

Kurt, Eva, Malin, Kaja og Mateo

torsdag 17. desember 2009

På flyttefot, igjen...

For fjerde gang dette året har vi flyttet på oss. Huset vi bodde i før trivdes vi veldig godt i helt til en mann begynte å komme på døra vår. Han ville bestemt inn i huset vårt og etterhvert ble han
ganske agressiv. Dette førte til at spesielt Eva Bente ble redd for å være alene hjemme. Jeg(Kurt) jobber jo mest om kveldene og heller ikke for meg var det kjekt å reise på jobb og vite at Eva Bente satt hjemme alene.

Vi bestemte oss derfor for å flytte til en leilighet i en blokk med vakter utenfor 24 timer i døgnet.
Dette tror vi at blir en veldig god løsning. Vi er nå kommet enda nærmere kirken der vi jobber og nærmere de andre misjonærene som kommer ned fra Sucre denne uken.

Nå håper vi veldig at vi skal få bo i denne nye leiligheten i fortsettelsen.

Noen bilder:



tirsdag 8. desember 2009

En liten oppdatering

Det er på tide med en skikkelig oppdatering på bloggen vår. Vi opplever travle travle tider nå før jul. Vi blir slitne, men opplever det samtidig veldig meningsfullt. Lørdag for tre uker siden var vi samlet ca 60 ungdommer i kirken vår "complejo fabril". Det må sies at vi hadde en spesiell aktivitet i kirken denne dagen, men oppløftende likevel at så mange ungdommer kom og at mange av disse ikke har vært innom kirken vår før.

Helga etterpå reiste vi til Sucre. Jeg (Kurt) skulle være sensor på avslutningsoppgavene til de som har studert på Setela (det teologiske seminaret i Bolivia) Det var en spennende og ny utfordring for meg, men veldig kjekt å være med på. Nå har disse studentene, den yngste er forresten to år eldre enn meg:), reist tilbake til menighetene sine i Peru, Ecuador og Bolivia for å hjelpe til i kirken.

Så har det vært valg her i landet. Det var forrige helg. Da var det forbudt å ha møter og lignende sammenkomster. Vi inviterte derfor ungdommene hjem til oss lørdagskvelden til spill og mat. De kom riktignok over en time for sent, men da kom de mange. Tilslutt var vi 30 stykker samlet i det "heldigvis" store huset vårt. Evo Morales ble gjenvalgt som president.

Neste helg skal vi ha misjonsløp i kirken. Inspirert av lundenesetrussen som samler inn enormt mye penger til arbeidet i Bolivia, ville vi også prøve ut misjonsløp. Ungdommene har allerede skaffet seg flere sponsorer og ca 15 stk kommer til å stå klar på startstreken for å springe. Målet er å samle inn ca 500 norske kroner. (Lundenesetrussen samlet inn over 450.000:) )

søndag 6. desember 2009

Valg

For de som lurer så fortsetter vi med samme president frem til 2015.
Han vant med ganske mye, og vi håper derfor at det blir forholdsvis rolig i landet i tiden som kommer også.

fredag 4. desember 2009

Vokt dem for hunden!

Det er litt kjedelig å bo i et stort hus når alle andre i gata har vakthund, men ikke vi... Derfor valgte vi nå å skaffe oss en svær vakthund som nå skal passe på oss i huset vårt. Her ser dere de fryktinngytende bildene av Buster.


onsdag 18. november 2009

Russ i bolivia

Viss noken lurer paa kva vi har gjort i det siste, gaa inn paa Karenibolivia.blogspot.com! Skal skrive meir om det seinare, men kan jo avslöre at det var et utrulig kjekt besök, av ei utrulig bra jente fra Lundeneset!! Velkommen tilbake Karen:) snarest...;) Sitat Malin: vil sjaa Karen! vil sjaa karen!

torsdag 29. oktober 2009

Misjonersamling og barnehagestart

Her kjem nokre faa bilder fra misjonersammenkomsten her i Cochabamba. I etterkant ser vi jo at vi ikkje er dei flittigaste fotografane, men saann er det. Malin hadde det veldig kjekt i lag med Fabiola og Andrea, paa tre og fire aar. Deilig for baade smaa og store.

Fabiola likte veldig godt "Beibien!"Malin og Andrea poserer..

Ein kveld var damene paa byen. Det endte som vanlig opp i bowlinghallen, der Marit, som den sjefen ho er, plasserte kulene der dei skulle vere. Underteikna kom paa siste plass. Viss eg noken gang skal bowle igjen skal eg ta bilde av dei fiffige bowlingkuletrillebagane som var aa oppdrive til ein meget rimelig penge. Det var ikkje snakk om meir enn ein 150 dollar, ca. Morro var det uansett.

I gaar var dagen daa Malin endelig skulle begynne i barnehagen. Det endte godt, sjölv om det starta paa den hysteriske sida. Malin hylte og grein, til slutt gjekk eg, men daa maatte eg og grine litt. Det er ikkje akkurat saa kjekt aa gaa i fra ungen sin saann. Men daa dagen var over i halvtolvtida, var ho storfornögd. "Mira mamma!" (sjaa), der kom ho dragande med ein stoor pose med godteri. Det var ein av ungane som hadde bursdag, og dermed blei det godteposar, ballongar og kaker til heile gjengen. Og der blei lista lagt...Malin er sikkert sjuk naar ho har bursdag. Eller mest sannsynleg paa tur ein eller annan stad.

Her er Malin med ballongen og godteveska som eg ville kallt den.

I morgon skal dei "feire" halloween. Kjenner eg er skeptisk. I alle fall i dette landet der dei dödes dag er veldig viktig. Her maa ein tilfredsstille dei döde, saa dei ikkje skal komme igjen for aa plage. Eg trur ikkje döde kan komme igjen, men eg trur djevelen vil gjere folk redde, og det klarar han. Eg er glad eg ikkje treng aa vere redd. Eg kjenner ein som seier "Ver ikkje redd, for eg er med deg! Sjaa deg ikkje raadvill ikring, for eg er din Gud! Eg hjelper deg og styrkjer deg og held deg oppe med mi rettferds högre hand" Jesaja kap 41 vers 10

mandag 26. oktober 2009


No var det ei stund sidan sist, og mykje har skjedd. vi har hatt besök av foreldrene til Kurt, pluss faster Fiffi og Andrea. Det var stor stas for alle sammen. Vi var först ei veke paa badeferie i santa cruz, för vi reiste tilbake til cochabamba og var der resten. Tida gjekk litt for fort.. Og kjenningsmelodien var ; faffarmor og famormor, ja fiffimor saa godt aa se deg, Gud elsker meg..


Etter dei reiste har vi prövd aa komme inn i gamle vanar igjen, men det skjer jo stadig noko. Onsdag forrige veke kom misjonaerane fra Peru og Bolivia hit til Cochabamba. Vi har hatt kjekke dagar ( iallefall dei av oss som ikkje har vore i styremöter heile dagane...), mött gamle og nye kjente, bada, ete god mat, og hatt fine möter. Perufolka reiste lördag, mens boliviagjengen ferierer fortsatt, til stor glede for Malin som skal ut og bade paa "lekeplassen" (ferieplassen altsaa)

Malin er absolutt klar for barnehage, og onsdag er den store dagen daa ho begynner for fullt. Det blir spennande! Vi hadde hört om erter i nasen, men dokkesko? Den var ny. Haapar vi bloggast om ikkje alt for lenge. Que Dios te bendiga!

torsdag 17. september 2009

Noken bilder

Kresne Kaja....Kaja holde paa aa laere seg aa ete. dette er paa ingen maate like populaert som det var for söstera for ca to aar sidan. Nei, det er ikkje mykje som fell i smak hos denne prinsessa. I dag fekk eg ein liten opptur naar eg presenterte ho for papaya, den glei rett og slett ned paa högkant. saa fra no av blir det nok papaya i det meste. ellers blir eg glad for babymiddagstips. andre middagstips og forresten...


Er det noken som liknar paa faster Ingfrid her? Eg synes smilet er ganske likt..:

Her feirar Malin og Christian Cochabambadagen 14.09. Vi var paa ferieplassen med heile kirka, og koste oss skikkelig. Malin hadde fleire guttevenner aa holde kontroll paa. Blant anna denne karen:

søndag 13. september 2009

I dag er jeg nervös!

I gàr, lördag kveld, klokka 23:45 ringte telefonen. Kurt kan du tale i morgen tidlig pà söndagsmöte? Umulig tenkte jeg, men det var ingen annen utvei. Sà da ble det en sövnlös natt...

lørdag 12. september 2009

Til Far:)

Da vi var i Sucre fikk jeg anledning til å være med Tor Egil Høgsås på fuglejakt. Han er en av de personene som vet mest om fuglelivet i Bolivia og Peru. Det ble en sterk opplevelse:) Med en lånt kikkert til titusen kroner, snek jeg meg så stille jeg kunne bak ryggen til Tor Egil. Han kunne navnet på alle fuglene vi så, på norsk, engelsk og latin. Han kjente dem igjen på lyden og visste med en gang hvilke fugl vi var i nærheten av. Vi så i løpet av denne turen nærmere 30 arter, deriblant en fugl som bare finnes i Bolivia og enkelte deler av Argentina, en vaktel, noen flotte hakkespetter, verdens flotteste kolibri med lang knall rød hale, verdens største kolibri, noen flotte parakitter, og mye mer. De fuglekikkere som har sett flest arter fugler i Norge ligger på ca 400 arter. Til sammenligning er Bolivia det landet uten hav som har flest fuglearter. 1500 forskjellige arter er observert i Bolivia. Fasinert? Det blir ihvertfall kjekt å ta med far ut på en liten gåtur når han kommer i september:)

Tok en liten tur på området på ferieplassen. I løpet av noen få minutter ble dette fotofangsten...




Great Kiskadee
Saffron Finch

??? Golden-breasted woodpecker

Ferieplass og kvinneforening

I gaar inviterte vi et vennepar med paa ferieplassen. Dei har ein sönn som er like gammal som Malin. Problemet hans er at han blir overbeskytta, han faar ikkje lov til noken ting. Dette förer til at han blir veldig frustrert og hissig (som igjen förer til at naar eg seier: "I dag skal vi til Brando", saa seier Malin: "jippi! nei Brando slaa nei" ( som betyr jippi, Brando faar ikkje slaa)). Her er Brando og Carmen, Malin og Kaja:


Paa ferieplassen er det eit basseng. Brando fekk ikkje gaa naermare enn to meter fra det. Det vil sei at det blei ein del: nei, Brando, nei, kom hit! nei, no blir eg sint! kom hit!! Her kan du sjaa fingeren= dit skal du ikkje gaa...:)


Ein stad har eg laert om eit sosialt fenomen som gaar ut paa at naar noken er veldig stressa/ glad/ bekymra osv, kan folka som er rundt bli veldig rolige/ kritiske/ ubekymra osv, som for aa vege opp for dei sterke fölelsane. Trur vi opplevde litt av det i gaar. Vi er ikkje saa veldig stressa naar det gjeld Malin, men det faar vere grenser for rolighet. Eg hörte nemlig Malin og Kurt: Malin: "Eg vil bade!", Kurt:" Det er berre aa hoppe uti det". Saann kan det gaa naar ein har stressa venner...slapp av folkens!

Etter ferieplassen var eg paa kvinneforening/ strikkeklubb paa Jesus Maestro. Dei blei veldig overraska naar eg kunne meddele at eg for förste gang hadde fullfört et prosjekt.. Her har vi Gregoria, Gemena, Deni, Veronica og Mercedes. Veldig koselig gruppe med koselige folk. Först strikkar vi el.l ( eg har vel ofte ein tendens til aa passe ungar framfor aa strikke), saa synge vi litt, og ein leser litt fra Bibelen og seier litt til det. Saa er det refrigerio. I gaar var det is og kjeks. I dag skal eg paa ny kvinneforening med kvinner fra kirka vaar. Det blir ein del saanne foreningar. Av og til er det litt stress, men samtidig er det ein fin maate aa bli kjent med folk paa. Saa ein maa pröve aa henge med saa godt ein kan:)

Og her er siste oppdatering paa utseendet til familien Ohma:

onsdag 2. september 2009

Vi har vaert i Sucre. Det var utrolig kjekt, men hjemturen ble litt for dramatisk.
Midt inne i ingenmannsland, dvs ikke inne, men oppe i fjellene, der fòr lufta ut av det ene bildekket.

Hodene vàre fyltes med mange spörsmàl: Hva skjer nà? Hva skal vi spise? Hvor er reservedekket? Hvor er varselstrekanten? Hvor er jekken? Har vi jekk? Hvor er den dingsen som brukes til à skru av det ödelagte dekket? Har Malin baesjet igjen? Vi hadde spörsmàlene og fà svar, men Malin hadde baesjet! Det var ihvertfall sikkert.

Kurt prövde à telle pà hànda si antall ganger han tidligere hadde skiftet dekk. Han kom til en fing...

Kaja satt i den gloheite bilen, og det kan ikke ha vaert behagelig for henne som i tillegg hadde 39, 5 i feber.

Eva har fàtt nytt fotokamera og tok derfor bilder av utsikten...

Og Malin baesjet...

Vi fant etterhvert bàde varselstrekant, jekk og den andre dingsen. Og vi fant reservedekket, men aldri har jeg sett et sà lite reservedekk. Vi màtte likevel sette pà dette lille dekket, be til Gud om at ikke flere dekk punkterte, be om at bilen ikke màtte bli ödelagt, og be om at vi kom trygt fram.

Vi kom trygt fram.

lørdag 29. august 2009

Brukte du Kaja????

Det var natt. Eva hadde for lengst lagt seg til for à sove.
Kurt hadde hatt mannsforening og hadde akkurat lagt seg under dyna. Da àpnet Eva delvis opp öynene sine og spurte:
"Har du brukt Kaja?"
"Hva mener du?", svarte Kurt.
"Nei, ikke Kaja, men bleiene til Kaja! Har du brukt bleiene til Kaja."

Kurt kan konstatere at han verken hadde brukt Kaja eller bleiene til Kaja...

mandag 24. august 2009

Livets glade dagar



No er det paa tide med oppdatering! vi har hatt tre fine veker med familien Rifsgaard. Til tross for at Nils var sjuk 70 prosent av tida og Anna og Amalie dei resterande 30, saa klarte dei likevel aa vinne 6-3 over oss i canasta-turneringen. Utruleg, men sant. No maa vi berre ligge i hardtrening fram til sommaren: daa tar med dykk!!!

No er livet tilbake til det normale, og me kosar oss (som vanleg. ikkje fordi Rifsgaards har reist..). Vi har gitt hunden vaar til naboen, og vi har faatt to kaninungar (barna til anne lise og knut björn for dei som hugsar dei gamle kaninene vaare). Desse to faktorane gjer at vi lever livets glade og rolige dagar. Malin er veldig opptatt av kaninene, og baerer rundt paa dei heile dagen. Veit ikkje om kaninene er like begeistra alltid, men dei faar daa iallefall nok kjaerlighet.

For to veker sidan bestemte Kaja seg for aa sove bedre om natta. Plutselig vakna ho ein gang i staden for 2-3. I natt toppa det seg; ho la seg halv sju i gaar kveld, og sov til sju i dag tidleg! Det var ein flott bursdagspresang:)

I gaar kveld hadde vi besök av ein del ungdommar fra kirka. Vi hadde Ligrettokveld (Ja kurt var med faktisk! Han vant til og med ein gang eller to). Til slutt spelte vi parvis, gjekk til hundre poeng, og dei glade vinnarane ser de under: Teresa og Vlady! Vi trur sjölvsagt dei juksa, men lar dei faa glede seg over seieren likevel:)

I dag skal vi paa ferieplassen: grille, bade, strikke, slappe av og kose oss. Eg gledar meg!

lørdag 18. juli 2009

Kvifor er vi i Bolivia?

Ein nordmann som ikkje var kristen (Huskar ikkje navnet, litt irriterande) sa ein gang: "Dersom kristne virkelig tror paa det de tror, beundrer jeg deres ro". Det synes eg er ganske treffande sagt. Eg baade beundrar og avskyr min ro. Er det mulig. For viss vi trur det som staar i Johannes kapittel 3 vers 36: " Den som tror paa Sönnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro paa sönnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham", korleis kan vi ta det med ro daa?

Eg trur ikkje nödvendigvis alt skjer for ein grunn, eg trur ikkje alt er tilfeldig heller. Kor stor var sannsynligheten for at vi skulle takke ja til et hus tvers over veien for mama Theo (fra barneheimen vi budde för)? ikkje saa veldig stor kanskje. Eg trur det er ein grunn for at vi bur her vi bur. Grunnen er muligens ikkje mama Theo, sjölv om det er veldig koselig, men ho er kanskje ein av grunnane.

Eg har blitt "kjent" med to ungdommar i parallellgata vaar ("kjent", fordi eg ikkje akkurat har vaert saa veldig masse med dei..). Eg besökte dei saa vidt i dag, ville invitere dei med paa club de jovenes. Eg tenkte at dei sikkert var katolikkar, og at dei kanskje hadde lyst aa bli med, spesielt sidan vi har bil som kan frakte fra dör til dör. Men naar eg spurte dei, sa dei at dei trudde ikkje kirka deiras ville like det. Og eg; men saa bra at daakke allerede har ei kirke daa! Men saa forteller mora meg etterpaa at dei er mormonera. Saa no vil eg besöke dei og finne ut ka "ekte" mormonera trur paa. Eg veit i alle fall saa masse at det ikkje- mormonera seier at mormonera trur paa, ikkje er det samme som det dei seier sjölv. Eg veit og at dei har mange ting dei maa og ikkje maa gjere (for eksempel kan dei ikkje ha gardiner, eller gifte seg med folk utenfor mormonerane), kanskje for aa bli frelst?.

Daa tenker eg paa et anna bibelvers i Galatarane kapittel 5 vers 4, der det staar at dersom du pröva aa bli frelst eller aa faa komme til himmelen ved aa gjere gode gjerningar eller holde andre bud, saa er du ikkje lenger paa lag med Jesus. Daa gjelde ikkje naaden lenger. For viss ein vil bli frelst ved aa holde bud, saa maa ein holde alle buda, og det er det ingen som klara. Berre Jesus klarte det, og naar vi trur paa han byttar vi paa ein maate liv med han, saann at det han klarte aa gjere (holde alle buda, sone for alle syndene vaare ved aa dö, for saa aa vinne over döden ved aa staa opp igjen), det har vi gjort vi og. Paa ein maate. Hurra for det! Her gjelde det berre aa tru, og "vi har tro nok naar vi vender oss til Jesus" (Hallesby). Det var dagens andakt:)

Saa dagens utfordring: Daakke som ber kan gjerne be i dag om at eg faar kjaerlighet, visdom og frimodighet. Eg er jo glad i naboane mine og vil dei det beste.

Saa dagens bilder av verdens beste jenter:

Kven har sagt at mel, og kun mel, ikkje er godt? (ikkje denne jenta i alle fall):

Tuttejentene..:

mandag 13. juli 2009

Jesus elsker alle, i dag og:)

video

Cristo ama a todos nosotros, pequeños y grandes, pequeños y grandes, Cristo ama a todos nosotros, ama a todos nosotros. ama a bebita(?), ama a mi, ama a mi hermano... (Jesus elsker alle sammen, smaa og store, smaa og store, Jesus elsker alle sammen, elsker alle sammen. Han elsker babyen, han elsker meg, han elsker min bror...)

fredag 3. juli 2009

?????

Michael Owen? Hvem er det?

mandag 29. juni 2009

Nytt hus og endelig hverdagsliv.

Etter mye venting, svevende tanker, usikkerhet og uforutsigbarhet, har vi endelig fått et hverdagsliv igjen. Vi har fått oss hus, jobb, nye kjæledyr, vaskemaskin og lever i harmoni. Det kan hende at mange lurer på hvordan hverdagslivet i Bolivia utarter seg. Det skal vi prøve å fortelle og illustrere litt av nå...





Vi bor i dette "lille" huset. Det har beskjedne 5 bad, 6 soverom, hage og egen utegrill. Vi kjenner at vi kan trives, og selv om det føles litt "råflott" å bo slik håper vi at vi kan bruke huset til noe positivt istedet for å skape avstand.




Om morgenene i Cochabamba er det nå ganske kaldt. Utpå dagen blir det ca 25 grader, men om morgenen fryser selv den lille potosineren vår. Han blir med rette kaldt "Pysa" og i dag kjøpte matmor (Eva) en jakke til stakkaren.


Vi trives bedre og bedre i Cochabamba. Vi blir mer og mer kjent med de som går i kirken vår og får nærere og nærere venner. Kurt får utfolde seg på idrettsarenaen. Spiller på laget Sao Paolo og blir på grunn av sitt karakteristiske utseende kalt "el ruso." (russeren) Denne er derimot ikke russisk...



Jobben består først og fremst av ungdomsarbeid. Hver lørdag samles ungdommene til ungdomsmøte. På søndag ettermiddag spiller ungdommene fotball eller walley. Walley er vollyball som spilles i en squashhall og der det er lov å ta i bruk veggene. Det er faktisk veldig gøy. Eva har startet en bibelstudiegruppe for kvinner på mandagene, på fredagene skal mennene samles. Annenhver onsdag har vi misjonærmøte. Annenhver tirsdag vil vi starte unge/voksne-møte for de som er mellom 20 og 40 år. Torsdag har vi bare fri og kan nyte en rolig kveld.


Malin har blitt en veldig kul unge. Hun prater masse på begge språk og har alltid et glimt i øye. Hun svarer mest på norsk, men dersom hun snakker med bolivianere svarer hun gjerne på spansk. Faren misunner hennes utrolig søte og flotte uttale av de spanske ordene.



Kaja ruller rundt på gulvet. Hun er alltid glad og smiler og ler. Nå har hun også begynt å sove godt om natta. Det gjør at også mammaen blir mer glad og smiler og ler.




onsdag 17. juni 2009

Det er ikke alltid man har så mye å glede seg over.

Jeg er blitt litt syk og det er kjedelig.
Da er det god medisin å lese på internett at BRYNE BANKA VIKING!!

lørdag 13. juni 2009

Farvel Mathilde!

Torsdag sa vi hadet til snuppa til høgre på bildet under; den o store Mathilde. Ho er tre år, og dermed "htor" (stor) jente. Malin er veldig glad i Mathilde, og kjem til å savne ho kjempemasse! No går Malin rundt og seier: "Thilde er i någe". Hadde berre norge vore rett rundt svingen..

Av og til har det sett slik ut:



Andre gongar har det sett slik ut: (det er i grunnen mest moro når det er slik...)

Vi ønsker i alle fall Mathilde lykke til med alt i Norge (og familien hennar også..:)

Ein annan dag var eg litt opptatt på kjøkkenet. hm, det blei merkelig stille i leiligheten. Kaja låg og sov. Eg kikkar inn i senga hennar: jo, der er det ei til som vil sove...;) Her er det best å følge med, så ingen baby blir klemt flat...