Ohma

Kurt, Eva, Malin, Kaja og Mateo

fredag 24. april 2009

Hva i all verden skjer nå?

Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig oppdatering på denne bloggen nå. Grunnen til dette er at utrolig mange ting har skjedd den siste tiden, og det meste har gått galt.

6 April flyttet vi til Potosi. Vi innstallerte oss i huset og så begynte problemene. Malin pådro seg lungebetennelse. Å leve med lungebetennelse 4000 meter over havet er ikke så enkelt. Hun ble slapp, grein mye og ville helst sitte på fanget. Om natten våknet hun flere ganger med kraftige hosteannfall som endte i at hun måtte hive etter pusten.

Neste natt fikk også Kaja problemer. Hun pustet svært ugjevnt, ble blå rundt munnen og stoppet i fem til ti sekunder før hun pustet videre. Denne natta var vi redde for at vi skulle miste Kaja. Det ble lite søvn, men alt gikk bra.

Dagen etter gikk vi til lege for å kontrollere først og fremst Malin. Da ble lungebetennelsen konstatert. Kaja hadde også pusteproblemer, men legen nektet å se på henne fordi vi bare hadde bestillt time til en av ungene. Dette ble for mye for oss foreldre. Vi skyntet oss til å pakke i bilen og reiste nedover til Sucre på 2700 meters høyde.

På vei nedover kviknet Malin til. Hun begynte å le igjen. Hun begynte å synge og da vi kom frem til Sucre løp hun og lekte på golvet i stua.

Nå er vi tilbake i Cochabamba. Vi har vært hos leger som er spesialister på høyde og fått kontrollert hjerte og lunger hos Kaja. Heldigvis er hun helt frisk! Legen sa likevel at han ikke ville anbefale oss å flytte tilbake til Potosi for å bo der. Vi har bestemt oss for derfor å be om omplassering til en annen del av landet.

Vi håper veldig at folket i Potosi vil skjønne denne avgjørelsen. For meg (Kurt) har det vært kjempetøft å bestemme seg for å ikke reise tilbake. Vi vil ikke ta noen sjanser med ungene våre, men likevel føles det på mange måter som om jeg svikter kirken i Potosi. Jeg hadde gledet meg til å begynne å jobbe, til arbeidsoppgaver og til å bli kjent med folk. Nå ble det ikke slik som jeg hadde tenkt. Jeg har tenkt mye og hatt gnagende samvittighet. Da har det hjulpet at Eva har fått meg ned på jorden igjen og sagt: "slapp av Kurt, du er på ingen måte uunværlig." Gud finner nok en annen måte som han kan fortelle menneskene i Potosi om Jesus.

Så hva skjer nå? Det vet vi ikke:) Vi skal bo i Cochabamba frem til 30 Mai. Da skal kirken bestemme hvor de ønsker å bruke oss og heldigvis er vi blitt forsikret om at det er bruk for oss.
Mest sannsynlig blir det en plassering i Sucre eller Cochabamba. Vi har ingen spesielle ønsker om hvor vi skal bli plassert, men venter likevel i spenning. Det skal bli godt å få på plass nye arbeidsoppgaver slik at vi kan begynne å tenke fremover.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Da jeg snakket med deg Kurt i Cochabamba fikk jeg inntrykk av at du gledet deg veldig til arbeidsoppgavene slik som du skriver, så jeg har stor forståelse for at det er kjedelig å se at det ikke går! Samtidig vil jeg bare gi dere full støtte i at dere må ta barna på alvor, og så skal vi være med å be for at det ordner seg med nye spennende oppgaver for dere!! Beste hilsen Andreas

EliG sa...

Viktig med barna foerst, folkens! Bra dere har riktige prioriteringer! Gleder meg til aa treffe dere igjen i Cochabamba, dere har vaert savnet! -EliG

Kåre sa...

Du verden! Forstår at dokk har hatt mange ting å tenka på i det sista ja... Me tenke å ringa ein av de nærmaste dagane. Bare så dokk e advart :-)

Fru Frøysa sa...

Oi, for någen dagar dokk har hatt!! Godt å hørra at jentene kvikne te, og at misjonen tar hensyn! Når det stenges ei dør, åpnes der et vindu, har eg hørt:) Gud finne veier, blir spennande å hørra ka det blir te! Me ber for dokk! Klem Mariann

Annki sa...

Jeg syns dere er tøffe jeg.. Det må være den karrige klimaet i Balestrand som har herdet deg, Eva B!

Tenk at dere har to små barn - det er litt sprøtt!

Guds velsignelse over familien og lykke til med nye planer.
Klem

Marianne sa...

kom inn på skype nå:)

Ragnhild - Ragna sa...

Hei paa dere! Naa sitter Jorn Aasulf og meg i Juliaca hos familien hovda. Godt aa hore at det gaar bra meg dere i cbba! Utrolig, forferdelig dumt at jeg ikke fikk sagt orgentlig hade til dere! Men jeg kommer nok snart igjen...huff, litt over en uke til jeg reiser til Norge....Vil heller vaere her i Bolivia med dokke! Onsker dere Guds velsingnelse! Klemmer fra Ragnhild

tante Turid sa...

Det var leit at det skulle bli slik, men veldig godt at det gikk bra med jentene. Alle våre tider ligger i Guds hånd og vet hva han gjør og hvorfor han tillater det vi synes er på tvers av våre ønsker. Han følger sin plan og åpner den veien som han ser er den beste. Gud velsigne dere alle fire. tante Turid

ellenegg sa...

Hei dåkk!
Dette va både vondt å godt å lesa! Vondt å hørra alt dåkk har vore gjennom å usikkerheten rundt framtiå, men godt å hørra at d går bra me dåkk alle fira å at dåkk e trygge! Husk at Gud ser så møje lengre å djupare enn oss! Glede meg te Skype ein dag! Klem

eva bente sa...

Takk for gode ord alle! det er godt å vite at vi ikkje er glømt, sjølv om vi av og til føler oss veldig langt heimefra...! Må og berre sei at vi har det veldig bra no! bur på et barnehjem i cochabamba og stortrives der! spesielt malin som har mange leikekameratar, både folk og dyr. malin har sjølvsagt lagt sin elsk på den mannevonde katten, som ikkje gjer anna enn å bite å klore ho. Mens hundane, som ikkje gjer ei flue fortred; dei er ho redd for..:)