Ohma

Kurt, Eva, Malin, Kaja og Mateo

fredag 8. oktober 2010

En gang var jeg et lite foster,
men aller først et bittelite frø.
Gud valgte mamma til å bære meg,
og heldigvis sa mamma ikke nei.

En gang var jeg en liten baby,
jeg kunne ikke gjøre noe selv
Gud ba de andre om å hjelpe meg
og heldigvis så sa de ikke nei

En gang dør jeg, det må jo alle
men en vil være med meg også da
Gud sendte Jesus for å frelse meg
og heldigvis så sa han ikke nei.

Haldis Reigstad



4 kommentarer:

Anonym sa...

flott bilde og flott dikt synes mormor og morfar

Anonym sa...

Kjekt å sjå bilde av vårt kjære fadderbarn og søster! Vi ber for dåke og tenker ofte på dåke - sjøl om det har blitt lite kontak i det siste. Travle og sjuke tider, som seg hør og bør her i kalde nord!... meldt snø til veka:) Må Gud velsigne dokke! Ingrid A

renate og kjetil sa...

veldig kjekt å se bilder av dokk!! dei har jo blitt så store.. tiå går altfor fort!
Nå MÅ me bare få til ein skype snart!!!! Det er jo heilt gale at me ikkje har fått det te... Men det betyr ikkje at me ikkje tenke på dokk, for det gjør me virkelig!!=)
Passe det kanskje med ein skype i denne uka ein gang??

P.Rambjørn sa...

fint