Ohma i Bolivia

Hjemme i Norge!

2011-10-31T06:06:00.001-07:00

Til besteforeldre II

2011-08-10T15:44:00.000-07:00

Til besteforeldre

2011-08-10T15:28:00.000-07:00

2011-08-09T15:34:00.000-07:00

Bolivia sin nasjonaldag!

2011-08-06T05:50:00.000-07:00

vinter

2011-07-30T17:59:00.000-07:00

Ja, vi bloggar fortsatt, med svært ujevne mellomrom.. Her i Cochabamba er det vinter, og vi synes det er heilt greit. vi har ikkje hatt ferie. Men vi var ti dagar på bibelskulen Clet og underviste. det var kjekt. utenom den dagen eg trudde eg fekk utdelt kyllinggryte på tallerkenen min, og det viste seg å vere magesekk...;)

I det siste har vi vore prega av dei tragiske hendingane i Norge. Det er rart å sitte på andre sida av jorda og lese om heilt uvirkelige ting. vi sørger med alle som har mista noken.

"Ikke en spurv til jorden, uten at Gud er med. Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet!Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt, uten at Gud vet om det, han som er over alt.

Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær! Tro det når brenning bryter over de nakne skjær! tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står! tro det når helt alene du med en smerte går!

Tro det når noe brister uten å vokse frem! tro det når noen mister det som var alt for dem! tro det når håp går under uten å reise seg! ikke en spurv til jorden! det er et ord til deg."

Det er mange ting vi ikkje kan skjønne, men vi må berre fortsette å elske..og hjelpe der vi kan. Og tru at Gud er der, og han er kjærlighet..

Malin og Kaja er lykkelig uvitende om bombeeksplosjonar og massedrap, dei lever sine liv, og ventar no på at dei andre nordmennene skal komme heim fra ferie.. i dag må eg ta med noken sitat:

Malin: mamma, du ser ut som pappa berre at du har langt hår
Eva: Hæ? ser eg ut som pappa??
Malin: Ja, berre at du ikkje har skjegg...

På vei til sucre (8 timars biltur):
Kurt: er det gøy å køyre bil Malin?
Malin: ja
kurt: er det gøy å køyre bil Kaja?
Kaja: det e sjedelig..

På vei fra sucre til cochabamba:
Kurt: er det gøy å køyre bil Kaja?
Kaja: Jeg har vondt i jompa..!

Kaja likar å "ordne" meg på håret, av og til blir det for masse og ein dag sa eg "nei , eg vil ikkje, gå og gjer det på dokka heller". like etter kjem ho trillande med dokka i vogna: "dokka sa nei!".

Malin: Magen min kan snakke! for Jesus bur jo der!:)

Ps: 60-meterrekorden til kurt var på 7 ett eller anna..

17 mai i Bolivia

2011-05-18T08:54:00.000-07:00

17 Mai i Bolivia er også gøy!
Is, pølse, sekkeløp, luftgeværskyting og 60-meter.
Malin sprang på imponerende 12,64, men like imponerende var nok Kurt sin nye personlige rekord.

2011-04-15T15:57:00.000-07:00

2011-04-15T08:03:00.000-07:00

Ein god nyhet!

2011-04-14T11:02:00.000-07:00

I dag vil eg fortelle ein god nyhet! Kva kan det være? Eg har løysingen på to av dine store problem!! Kva er alle menneske sitt største problem? Døden. Alle skal dø ein gang, om vi vil eller ikkje, og ingen veit når det skjer. I dag, i morgon, eller når du blir gammal. Kva er eit like stort problem, som faktisk er skyld i at vi må dø? Synd. ”det er ikkje aktuelt for meg” tenker du kanskje. Men viss et familiemedlem blir drept, då blir det ditt problem, og då ser du konsekvensen av eit anna menneske si synd. ”Eg er like god som alle andre”, seier du kanskje no. Det tvilar eg ikkje på, men viss du tenker du er like god som meg, så har du eit stort problem. Eg fortel ofte halvløgner, eg held ikkje det eg lovar, eg er misunnelig på andre, eg blir utrulig sint på folk, eg synes veldig synd på meg sjøl. Eg held ikkje Guds målestokk for korleis eg burde ha levd. Gud vil vi skal leve perfekte liv, og gjere det som han seier. Dei ti bud er berre forsmaken ( som du finn i 2 mosebok kapittel 20). Jesus, som mange kallar ein stor lærar, stramma det inn enda meir. Berre du seier ”idiot” til noken, er du skyldig i å ha brutt med Guds vilje.

Kva er så løysinga? Jesus! Han kom for å oppfylle alle Guds ord. Det vil seie at livet han levde var i heilt perfekt harmoni med Guds vilje. Deretter døde han på et kors, og opp på korset tok han med seg alt det gale vi har gjort, og som vi vil gjere. Ein uskyldig måtte dø for dei skyldige. Og den skyldige det er meg og deg. Hadde Jesus sjølv gjort synder, kunne han ikkje ha tatt straffa vår, for då hadde han sjølv fortjent straff. Men no har han tatt vekk syndene våre så vi skal få komme til himmelen når vi dør.

Når vi no veit dette, kva skal vi gjere? ”Vend om og tru på meg”. Gud vil vi skal ta et oppgjør med livet vi har levd. Han vil vi skal be han om tilgivelse. Og han er klar med tilgivelsen! Han kan ta vekk all skyld du kjenner på. Han kan forandre livet ditt, om du lar han gjere det. Og så kan du ta i mot gaven Jesus gir deg; tilgivelse, og evig liv. I tillegg vil han vere med deg kvar dag. Han er ikkje lenger enn ei bønn vekke…

2011-04-01T05:05:00.000-07:00

Jeg var sliten og ville bare krype stille ned i soveposen. Hele dagen hadde vi vært ute i solen. Vi hadde vært på stranden for å bade og leke. Det var internasjonal ungdomsleir i Mejia i Peru. Åtte nasjonaliteter var samlet. Ungdommer fra Peru, Bolivia, Paraguay, Brasil, Chile, Ecuador, Danmark og Norge.

Kroppen var noe støl etter dagens hovedaktivitet som hadde vært amerikansk fotball. Jeg var klar til å legge meg ned i sengen, da jeg kommer på at jeg vil høre på musikk før jeg sovner. Jeg skrur på lyset, går bort til sengen for å lete etter mp3-spilleren. Da ser jeg at i sengen min ligger det allerede noen. Jeg nærmer meg forsiktig, og ser at i sengen min ligger det en liten gullaktig skorpion. Det var jammen meg flaks at jeg skrudde på lyset før jeg la meg, tenkte jeg og smilte godt for meg selv.

Jeg fant frem en liten boks og skulle til å fange skorpionen, men hvor var den nå? Mens jeg letet etter boksen hadde skorpionen gjemt seg. Jeg begynte å søke etter skorpionen, men den var ikke å se. Kanskje var skorpionen i soveposen eller var den under puten eller hadde den krøpet ned i kofferten, ville den komme frem på ny når jeg slokket lyset? Det ble en litt ekstra spennende natt.

To bilder

2011-04-01T05:00:00.000-07:00

Spennende ferieavslutning i Chile

2011-03-06T11:47:00.001-08:00

Da kom vi hjem fra en veldig deilig ferietur i Arica, Chile.
Fjorten dager ved sjøen gjorde godt for både små og store, men
vi ble litt lei av all sanden mot slutten.

Mens vi drev på med å pakke ned sakene våre i dag opplevde vi noe ganske skremmende.
Kurt, Niklas og alle ungene var på vei oppover til 8 etasje. Da vi hadde kommet til
6 etasje begynte heisen og riste noe veldig. Den slet seg heldigvis fremdeles oppover.
Dørene gikk opp i 8 etasje og vi kunne hoppe ut, men bakken ristet fremdeles. Hva var dette? Inne i leiligheten satt Eva under bordet og bad til Jesus. Nå kom hun og Miriam springene ut: det er jordskjelv! Det virket som om hele bygningen svaiet.

Vi måtte komme oss ut, men heisen ville vi ikke bruke. Da måtte vi ta ungene i hånden og løpe nedover trappene. Vi kom oss ut, men noen av oss fortsatte å riste en stund til. Ungene syntes det var gøy.

Nå kan vi skryte av å ha overlevd et jordskjelv, på ikke så veldig imponerende, men litt imponerende 6,2 på richters skala.

Det er godt å sitte i sin egen stue vel vitende om at det ikke er jordskjelv så veldig ofte i Cochabamba.

siste nytt..

2011-02-19T17:46:00.000-08:00

Eg likar ikkje å blogge uten bilder, men dokke har vel krav på et livstegn fra oss:) Dette har skjedd:

- hatt besøk av mamma, pappa og tante Liv, det var stas!
- var tre veker i sucre og underviste på bibelskulen. kurt hadde eitt fag aleine, og så hadde vi eitt i lag. det var kjekt. kjempefin ungdomsgjeng! over 40 stk..
- alfakurset går sin gang, vi har hatt leir, og vi har fått positive tilbakemeldingar som vi har blitt glad av. vi manglar fortsatt kristne deltakarar og ledarar...
- kurt har vore 10 dagar på leir i peru med ungdommar fra bolivia.
- Eg har trukke fire visdomstenner. dei to siste mens kurt var vekke. det var ikkje lurt. i tillegg blei eg ekstremt forkjøla, er ikkje heilt i gang enda...
- kurt har vore på arbeidersamling heile veka fra morgen til kveld
- vi har tatt veksthormonprøve av kaja som er så lav. får svaret når vi er tilbake fra:
- FERIE i chile i to veker. vi reiser i morgon tidlig sammen med familien sunnhordvik. det blir fantastisk deilig!!

"Dersom vi vandrer i lyset, liksom han er i lyset, då har vi samfunn med kvarandre, og Jesu, hans sønns blod renser oss fra all synd" 1 Johannes kapittel 1 vers 7. Det skal ikkje stå på Gud. du kan berre komme og be han om tilgivelse for det gale du har gjort. så tilgir han! så enkelt er det! Håper vi alle vil leve i lyset! Den plassen kan anbefales:)

God helg!

Julefeiring

2010-12-24T13:46:00.001-08:00

God jul alle sammen!
Vi har enda ikke fått tid til å sende julehilsen.
Desember er kanskje den travleste måneden som misjonærer i Bolivia.
Alle styremøter, leirer og avslutninger samles opp til desember.

I dag har vi fri og feier jul sammen med mor, far og tante til Eva Bente.
I morgen er det bryllup og på søndag skal vi ha konfirmasjon i kirken vår.

Da får vi nøye oss med noen bilder, og satse på at i år som i fjor kommer
det en julehilsen fra oss etter nyttår... :)

2010-11-27T16:14:00.000-08:00

Satt i går og tenkte på framtida, og var litt bekymra. Det er så vanskelig å ha kontroll på alt! Plutselig gikk det eit lys opp for meg; Gud veit jo alt, han har oversikten. Han ser det store bildet, heilheten. Og eg blei veldig glad og letta. Eg kan legge livet mitt hendene til Gud, som veit alt, og som seier at han har gode planar for meg. Dessuten: "Alle ting tener til det gode for dei som elskar Gud" Romerane kapittel 9 vers 28. Flaks at kjærleiken og kjem frå Han.

Så ein anna ting. For ei stund sida fekk vi beskjed om at ein av dei gamle lærarane våre på Fjellhaug var død. Eg satt på bussen etterpå og syntes det var veldig trist. Og det er jo trist når folk dør. Men eg fikk eit bilde inni meg av denne læraren, i himmelen der han sang av full hals: "Halleluja! Min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi, på land og hav, min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har!". Han såg så glad ut at eg måtte berre smile etterpå.

Litt bilder

2010-11-18T15:52:00.000-08:00

...fra dei siste vekers begivenheter.Perutur, kvinneleir, bryllup, og kvardagsliv sammen med Håkon, Ylva og gleden det gir å rote:)

Så må eg berre sei at vi var over 30 stk på alfakurs! alle vi inviterte som sa ja kom,(utenom ei..). Det blei ein veldig fin kveld. Vi hadde ein icebreaker- leik som slo veldig godt an, god mat ( pollo al horno), god informasjon ved Anne og et sterkt innlegg av Preben der han fortalte korleis Jesus fant han. Fra mørke til lys:) Vi blei veldig oppmuntra av denne kvelden. No ser vi fram til, og er spente på fortsettelsen. Første "skikkelige" kursdag er søndag 28 november, ver med oss!

barnehage og alfakurs

2010-11-10T05:20:00.000-08:00

Familien ohma per juni 2009.

Tida går fort. Vi har no to barnehagejenter i familien. Kanskje eg ikkje skal skryte av det? vel. Vi har og bytta barnehage, så det er litt vanskelig for Malin som no må gå i "ylva sin barnehage" og ikkje i sin eigen. Det som er fantastisk med denne barnehagen er at dei har ei kanin i hagen, og då er det ikkje noke problem å få Malin til å gå dit. To søndagar på rad har ho bedt på bønnemøte :"og så må du gjer sånn at eg får ei kanin med lange øyre...". "Når vi flyttar til norge" seier vi då. Kaja stortrives i barnehagen. Ein dag har ho grene litt, men ho ga seg før eg gjekk. så det er herlig.

Søndag skal ein gjeng norske og bolivianske begynne med alfakurs. Vi har stor tru på Guds plan med det kurset. mange vi har spurt har svart ja. Men dokke som ber kan få be om at dei komme og. Det er nemlig ofte litt vanskelig å svare nei her, sjølv om det er det ein gjerne vil. Husk på alfakurset! Vi veit at vi ikkje kan gjere noke uten Gud. Vi vil så gjerne at mennesker skal bli satt FRI. Fri fra skyld, fra menneskefrykt og bekymringar. Berre Jesus kan sette oss heilt fri!

Jeg ber for dere!

2010-10-16T04:38:00.000-07:00

Når noen ligger for døden, p.g.a sykdommen er de oppgitt av legene, da vet ikke en
liten misjonær alltid hva han skal si. Heldigvis var jeg ikke alene ved sykesengen.
En av de andre lederne i kirken snakket veldig fint om at "ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet." Og det er sant! Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Likevel kan det ikke være enkelt å ligge slik med store smerter og tenke at legene ikke kan gjøre noe mer. Denne syke gjorde inntrykk på meg. Når vi skulle gå løftet hun blikket på oss og sa: "Dersom vi ikke sees igjen på denne jorden så sees vi helt sikkert igjen hjemme i himmelen hos Gud." Jeg tok den syke i hånden og sa at vi ber for deg. Jeg forventet at den syke skulle svare: takk for forbønn, men i stedet svarte den syke: Jeg ber for dere!

2010-10-08T06:21:00.000-07:00

En gang var jeg et lite foster,
men aller først et bittelite frø.
Gud valgte mamma til å bære meg,
og heldigvis sa mamma ikke nei.

En gang var jeg en liten baby,
jeg kunne ikke gjøre noe selv
Gud ba de andre om å hjelpe meg
og heldigvis så sa de ikke nei

En gang dør jeg, det må jo alle
men en vil være med meg også da
Gud sendte Jesus for å frelse meg
og heldigvis så sa han ikke nei.

Haldis Reigstad

Over en måned siden!

2010-09-24T10:38:00.000-07:00

Da er det over en måned siden det forrige innlegget.
Kjenner vel ikke akkurat på skrivekrampe om dagen. Det er litt
vanskelig å vite hva man skal skrive om når de fleste dager er
vanlige hverdager. Noe nytt er det likevel.
Kirken vår har fått seg blogg. Den kan dere jo se på hvis dere vil...

WWW.complejofabril.blogspot.com

Oppdagelse

2010-08-17T18:25:00.000-07:00

I sommar har eg plutselig skjønt meir av Gud sin NÅDE. Av Gud sin kjærlighet. Koffor måtte Jesus komme ned til jorda? Fordi vi ikkje kunne komme til himmelen når vi fortsatt hadde synd, gale ting vi seier, tenker og gjer i livet vårt. Fordi Gud er så STOR og HELLIG og FEILFRI. Ka gjorde Gud? sendte sin eigen sønn (!) i døden, sånn at han på den måten kunne ta den straffa EG skulle hatt for det gale eg gjer. Men Jesus er ikkje død i dag. Han LEVER! Og berre ved å ta i mot hans gave får vi evig liv. vi kan ikkje gjere noken ting!

Eg har tenkt; greit at eg ikkje kan gjere noke for å fortjene frelsen. Det har eg skjønt. men etterpå har eg tenkt; for å holde på frelsen må eg vel gjer sånn og sånn og sånn. Men eg har tenkt feil. Jesus tar i mot meg sånn som eg er. Han tilgir igjen og igjen. Han har frelst ein syndar, ikkje ein feilfri person. (som vanlig må eg legge til at vi ikkje berre skal leve et likegyldig liv etterpå. Det handlar om å ære Gud og hjelpe andre og oss sjølv) Gud sine tankar og planar og bud er GODE. Han har GODE tankar for deg!! han vil sette deg fri! sannheten gjer fri står det i bibelen. Føler du deg fri om du prøver å tenke: Eg er ingen "syndar", alt eg gjer, tenker og seier er gode ting. Eg føler meg fri når eg tenker: eg gjer, tenker og seier utrulig mange dårlige ting, tenk at Jesus ville dø for meg likevel! Han elskar deg og, han DØDE for deg og!

"For så høgt ELSKA Gud verda at han gav sin sønn, for at KVAR den som trur på han IKKJE skal gå fortapt men ha evig liv". Johannes kapittel 3 vers 16

"Han som vil at ALLE skal bli frelst!" 1 Timoteus kapittel 2 vers 4

eva b

Tilbake i Bolivia:)

2010-08-13T15:11:00.000-07:00

Da var ferien over og vi er tilbake i nydelige Bolivia. Vi reiste fra sommeren i Norge til vinter i Bolivia. Heldigvis betyr vinter i Bolivia sol og 25 grader. Nå gleder vi oss til vår og sommer her.

I dag har jeg (Kurt) møtt venner og spillt raceta. Det er veldig gøy å møte alle igjen!
På lørdag er det ungdomsklubb. Blir kjekt å også møte alle ungdommene igjen.

Malin har begynt i barnehagen igjen og trives fremdeles. Paulita, Nayeli og alle de andre var der fremdeles.

Alle spør oss om vi husket å hilse fra dem i Norge. Jeg hilste ihvertfall til noen:)
Nå vil jeg hilse dere med bibelverset: "Ingenting er umulig for Gud" Det er det godt å vite:)

Fortsatt ferie

2010-07-28T00:08:00.001-07:00

Man blir sliten av å ha ferie

2010-07-16T00:19:00.001-07:00

2010-06-07T16:20:00.000-07:00

Dette er det siste bilde kameraet vaart tok för det takka for seg. Neste gang faar dokke kanskje sjaa dei "live":)

Disse to jentene vil vi savne paa misjonaersamlingene fra august av! God tur til Norge Andrea og Fabiola!

2010-06-03T07:36:00.000-07:00

Endelig!!!!!!!!

2010-05-21T14:36:00.000-07:00

17 mai

2010-05-18T07:57:00.000-07:00

det er saa utrulig kjipt aa bli solbrent paa 17 mai! hadde vi berre hatt minusgrader eller regn....;)

store jenter

2010-05-16T18:05:00.000-07:00

Det er kjekt aa ha ungar som hjelpe til med husarbeidet:)

2010-05-15T11:15:00.000-07:00

Noken nye og et gammalt bilde

2010-05-15T08:29:00.000-07:00

Det er noen ting det tar litt tid å bli vant til...

2010-04-25T14:41:00.000-07:00

Nå har vi bodd her i Bolivia i snart 1 år og 7 måneder.
Da skulle man kanskje tro at en begynte å bli vant til livet her nede.
Og på mange måter vil jeg nok si at mange ting som før føltes rare nå
blir sett på som det naturligste i verden for oss. For eksempel at kuene går å spiser gresset i veikanten, at bensin koster 3 kroner per liter, at 25 bananer koster 3-4 kroner, og etterhvert har en også blitt vant med at det i hver rundkjøring også for "sikkerhetsskyld" er et lyskryss.

Men appropo lyskryss, det er jo en artig oppfinnelse. Rødt betyr stopp, gult betyr vent og grønt betyr gå eller kjør. Men hva skjer dersom begge retninger får grønt lys samtidig? Det skjer aldri tenker du.

For en liten tid tilbake var jeg fotgjenger i en gate i byen. Jeg hadde rødt lys og stoppet fint opp for å vente på grønt. Det var da likevel litt merkelig at alle bilene gjorde det samme. De stoppet også opp for å vente. Etter en liten stund fikk jeg grønt lys, jeg begynte å gå ut i veien, men ble møtt av tutende bilhorn. De hadde visst også fått grønt lys samtidig med meg. Pussig???

Da måtte jeg bare gå tilbake, vente til jeg fikk rødt lys og så spasere rolig over veien. Det er slike ting det tar litt tid å bli vant til.

Gud gjorde et under paa interpolkontoret

2010-04-14T13:32:00.000-07:00

Gud er allmektig, det fikk vi merke i dag.
Han gjorde et under paa interpolkontoret og plutselig ordnet alt seg.
Hurra!!!!!

Da blir det sommerferie likevel:)

Brusautomatgud

2010-04-14T09:13:00.001-07:00

Av og til skulle vi önske Gud var ein brusautomat; vi puttar inn ein tiar og faar ut det vi vil ha. Saann er det jo ikkje, men vi kan fortsatt haape og be. Vi har holdt paa med aa faa oppholdstillatelse her i over et halvt aar. Alt skulle liksom ordne seg i gaar, men saa er det eit av papira til Kurt som har gaatt ut paa dato (fordi vi har holdt paa saa lenge). Dette papiret tar det to mnd aa faa. deretter tar det to maanedar aa faa oppholdstillatelsen. I dag viser det seg at vi ogsaa manglar noke paa Malin. dette ser stygt ut for norgesferien vaar. Vil dokke be om at dette ordnar seg, og det litt kvikt? takk!!

Gratulasjonar og fordømmelse

2010-04-11T16:45:00.000-07:00

Først må vi takke for gratulasjonar og også gaver som Malin har fått i dag. Ho er veldig fornøgd med å vere tre år:)

Her i Cochabamba er rettssaken til dei norske jentene endelig i gang. For noken dagar sidan las eg ein blogg der ein fyr kommenterte at det var så unødvendig av Stina å ikkje fortelle kven barnefaren er. Kommentarane som blei gitt på innlegget gidde eg ikkje å gjengi ein gang, men dei vitna om liten sjølvinnsikt og mykje fordømmelse. Det forundrar meg faktisk veldig, at folk kan sitte i Norge og ønske to ungdommar i Bolivia livslang fengselsstraff, for noko dei ikkje er dømde for enda. Det virkar som grunnen til dette ønske var at Stina ikkje oppgav kven barnefaren er, og at dei ser for glade ut når dei blir filma og tatt bilder av.

I Bibelen er det ei fortelling om ei kvinne som var tatt på fersk gjerning i å ligge med ein mann som ikkje var hennas. Farisearane og dei som kunne lova kom til Jesus med ho og sa: lova seier vi skal drepe ho( ved å steine ho til døde), kva seier du? Og Jesus svarar: Den av dykk som ikkje har synd kan kaste den første steinen. Då gjekk alle vekk. Eg synes det er veldig fint dette. Dei gjekk, for dei skjøna at viss dei kasta ein stein på dama, kunne andre gjere det samme med dei sjølve. Historia stoppar ikkje der. Jesus spør dama kvar dei andre blei av, er det ingen som fordømmer deg? Ho svarar , nei, ingen. Då seier Jesus: Heller ikkje eg fordømmer deg, gå bort og synd ikkje meir.

Jesus kan noko vi har så utrulig vanskelig for. Han klarer å ikkje fordømme, og samtidig ikkje godta synda. Han seier ho ikkje skal fortsette sånn ho holdt på, men samtidig fordømmer han ho ikkje. Ein vanskelig balansegang, som det er vel verdt å fundere over. Eg skulle ønske folk som skrive fordømmende blogginnlegg kunne fått litt meir sjølvinnsikt, så hadde dei kanskje slutta å kasta steinar.

Eva B

Eggeglasskjerringa

2010-03-27T07:55:00.000-07:00

Det har lenge vært klart at Kaja ikke er noen særlig stor jente i forhold til sine jevnaldrende. Men dette bildet av jenta vår i et eggeglass fikk oss til å tenke på Anne Cath Vestli`s teskjekjerringa. Kanskje vi burde skrive en eventyrbok om eggeglasskjerringa...

Kanskje kan vi bo her en dag?????

2010-03-17T10:08:00.000-07:00

Kaja går!!!

2010-03-02T06:39:00.000-08:00

Meir bursdagsbilder

2010-02-21T15:43:00.000-08:00

bursdagsbarn

2010-02-20T05:25:00.000-08:00

I dag fyller verdens mest sjarmerande jente ett år! Gratulerer med dagen Kaja Emelì! I dag skal vi feire med eit lite selskap. Då får Kaja besøk av Belèn (eller Betlehem om du vil), Victoria, Juan Marcus og Celene, og noken foreldre. Bilder kjem kanskje seinare.

Kaja har funne ut at det er best å lukke augene for blitsen, så forrige innlegg var kanskje siste gang de fekk sjå augene hennar før de møter ho "live"..

Må og ta med eit bilde av Malin første barnehagedag på onsdag. Då var ho fornøgd! Det einaste som er litt dumt er at Suraya har slutta ( Standardspørsmål før jul: "kven har du leika med i dag Malin?". Standardsvar: "Suraya")

Familieleir 2010

2010-02-16T06:41:00.000-08:00

Søndag begynte karnevalsleiren her i Cochabamba. Det var kjempeopplegg med foredragsholdera fra La Paz. Temaet var vel mest parforhold. Masse av det som blei sagt var bra, og noke var eg litt skeptisk til...For eksempel sa dama at noke var galt om mannen gikk rundt i "slaskete", skitne eller holete klede..følte meg litt truffen der ja;) Og så meinte ho at mannen måtte ha ansvaret for pengane og at ein ikkje burde gifte seg når ein er 18 år, då var ein for ung. Det som var bra var at dei snakka rett fram, blant anna om grenser i forhold til seg sjølv i kjæresteforhold. Det blei òg snakka om typiske "feil" ein kan gjere i parforhold, blant anna det å busette seg hos foreldrene sine. Kanskje ikkje så aktuelt i Norge, men desto meir aktuelt her.

Det blei og snakka om at den einaste som kan fylle alle våre behov er Gud. Vi kan aldri finne ein perfekt mann eller kone, som alltid er der for OSS når VI trenger det. Men det er Gud. Det beste er at han kjenner oss bedre enn oss sjølv, så han veit akkurat kva slags behov vi virkelig har, og så gjer han alt for å fylle dei. Dei største behovet vi har, om vi veit det eller ikkje, er behovet for tilgivelse. Og behovet for å bli elska ubetinga. Begge disse behova fyller Gud til punkt og prikke.

På leiren fekk Kaja seg ei ny venninne; Belèn. Ei utrulig søt og sjarmerande jente på snart 11 mnd. Dei leika fint i lag under foredraga. No håpar vi vi får bli bedre kjent med ho og foreldrene hennas i nær framtid. Her er bilde av dei to venninnene og Malin med tunga si..

I dag er siste dag på leiren, men eg (eva) og jentene er heime igjen. Vi kan seie det sånn at våre ungar ikkje er opplært i å sove på rom med sju andre, som ikkje legge seg kl 18.30..Det var litt vanskelig å sove. Men mest er vi heime fordi begge er forkjøla, i går kveld hadde kaja nesten 39 i feber, og når då Malin nekta å sove, fant vi ut at det var like lurt å køyre heim og sove siste natta her. Men neste år er vi klar igjen for karnevalsleir!!

Kurt reiste opp på leiren igjen i dag tidlig, og etterlot oss her uten mat i huset. Siden det er karneval er det feriado og alt er stengt. Då var det berre å sette i gang og bake rundstykker.

Her er Malin med brettet med rundstykka sine. Fornøgd med dei:)

2010-02-11T14:00:00.000-08:00

Fantastiske brasil!!!!

2010-02-11T13:46:00.000-08:00

I dag reiser vi hit. Rio de Janeiro

2010-02-02T03:43:00.000-08:00

2010-01-25T09:55:00.000-08:00

FØR

ETTER

2010-01-25T08:45:00.000-08:00

Kaja og veninnen Victoria.
Dattera til hushjelpen vår Dora og barnebarnet til Dora

To jenter i strikkegensere fra Norge

Då var to veker som alenemor over. Det gikk bra, men eg er glad eg slapp å vente den siste dagen. Kurt skulle egentlig komme lørdag morning, men fredag kl 0600 stod han plutselig i døråpningen til soverommet. Blei litt skremt ja..

Jenteveker

2010-01-12T17:04:00.000-08:00

Det er jentene som styrer huset i "el Vergel" for tida. Kurt underviser paa bibelskulen i Sucre, 8 timars köyring fra Cochabamba. I morgon har han förste undervisningsdag; 8 timar... eg er ganske sikker paa at han blir glad for forbönn! Sjölv om eg ikkje tviler et sekund paa at han klarer det veldig bra. Mr Effektivitet fikser dette:) Her er altsaa jentene som styrer huset:

Sidan forrige (skriftlige) innlegg har vi feira jul med ribbe og tyttebaersyltetöy, og pakkar. Malin var i pakkerus, og fikk vere oppe heilt til kl 20, om det ikkje var 20.30.. 1 juledag var det möte i kirka, og daa var ho oppe til 22. livet blei ikkje heilt det samme paa mange dagar etter det ( ho har altsaa ein tendens til aa vaakne like tidlig som vanleg, og bli litt ekstra sint og sur etter slike dagar). No er vi tilbake i normalen. Nyttaarfeira vi paa ferieplassen med ein gjeng nordmenn ( ca den samme som paa julaften).

I begynnelsen av Januar maatte vi og sei hadet til familien Skyttemyr som vi er blitt saa glade i, dei droppa oss for Peru. Vi maa vel nesten berre gratulere Peru. Knut Björn staar i et eige lys for Malin. Ein dag var ho i litt daarlig humör, heilt til vi fortalte at vi skulle reise og besöke knut björn, daa begynte ho aa hoppe og danse " jippi! eg er glad i Knut Björn". no har ho til og med faatt hengt opp bilde av han paa veggen paa rommet sitt:)

Vi er no 7 voksne og 5 barn som bur i cochabamba. Litt rart naar vi i heile Bolivia er 9 voksne og 9 barn (dokke drar opp gjennomsnittet her Jan Tore og Kirsti Synnöve!). det kan jo bli ein interessant liten konferanse i mars:)

I gaar blei eg "kjent" med 5 damer og 5 barn som ogsaa bur i denne blokka. Det lovar godt, haapar det fortsetter i dette positive sporet..

Nytt år og nye bilder

2010-01-01T07:20:00.001-08:00

På flyttefot, igjen...

2009-12-17T06:07:00.000-08:00

For fjerde gang dette året har vi flyttet på oss. Huset vi bodde i før trivdes vi veldig godt i helt til en mann begynte å komme på døra vår. Han ville bestemt inn i huset vårt og etterhvert ble han
ganske agressiv. Dette førte til at spesielt Eva Bente ble redd for å være alene hjemme. Jeg(Kurt) jobber jo mest om kveldene og heller ikke for meg var det kjekt å reise på jobb og vite at Eva Bente satt hjemme alene.

Vi bestemte oss derfor for å flytte til en leilighet i en blokk med vakter utenfor 24 timer i døgnet.

Dette tror vi at blir en veldig god løsning. Vi er nå kommet enda nærmere kirken der vi jobber og nærmere de andre misjonærene som kommer ned fra Sucre denne uken.

Nå håper vi veldig at vi skal få bo i denne nye leiligheten i fortsettelsen.

Noen bilder:

En liten oppdatering

2009-12-08T10:07:00.000-08:00

Det er på tide med en skikkelig oppdatering på bloggen vår. Vi opplever travle travle tider nå før jul. Vi blir slitne, men opplever det samtidig veldig meningsfullt. Lørdag for tre uker siden var vi samlet ca 60 ungdommer i kirken vår "complejo fabril". Det må sies at vi hadde en spesiell aktivitet i kirken denne dagen, men oppløftende likevel at så mange ungdommer kom og at mange av disse ikke har vært innom kirken vår før.

Helga etterpå reiste vi til Sucre. Jeg (Kurt) skulle være sensor på avslutningsoppgavene til de som har studert på Setela (det teologiske seminaret i Bolivia) Det var en spennende og ny utfordring for meg, men veldig kjekt å være med på. Nå har disse studentene, den yngste er forresten to år eldre enn meg:), reist tilbake til menighetene sine i Peru, Ecuador og Bolivia for å hjelpe til i kirken.

Så har det vært valg her i landet. Det var forrige helg. Da var det forbudt å ha møter og lignende sammenkomster. Vi inviterte derfor ungdommene hjem til oss lørdagskvelden til spill og mat. De kom riktignok over en time for sent, men da kom de mange. Tilslutt var vi 30 stykker samlet i det "heldigvis" store huset vårt. Evo Morales ble gjenvalgt som president.

Neste helg skal vi ha misjonsløp i kirken. Inspirert av lundenesetrussen som samler inn enormt mye penger til arbeidet i Bolivia, ville vi også prøve ut misjonsløp. Ungdommene har allerede skaffet seg flere sponsorer og ca 15 stk kommer til å stå klar på startstreken for å springe. Målet er å samle inn ca 500 norske kroner. (Lundenesetrussen samlet inn over 450.000:) )

Valg

2009-12-06T14:30:00.000-08:00

For de som lurer så fortsetter vi med samme president frem til 2015.
Han vant med ganske mye, og vi håper derfor at det blir forholdsvis rolig i landet i tiden som kommer også.

Vokt dem for hunden!

2009-12-04T15:02:00.000-08:00

Det er litt kjedelig å bo i et stort hus når alle andre i gata har vakthund, men ikke vi... Derfor valgte vi nå å skaffe oss en svær vakthund som nå skal passe på oss i huset vårt. Her ser dere de fryktinngytende bildene av Buster.

Russ i bolivia

2009-11-18T14:57:00.000-08:00

Viss noken lurer paa kva vi har gjort i det siste, gaa inn paa Karenibolivia.blogspot.com! Skal skrive meir om det seinare, men kan jo avslöre at det var et utrulig kjekt besök, av ei utrulig bra jente fra Lundeneset!! Velkommen tilbake Karen:) snarest...;) Sitat Malin: vil sjaa Karen! vil sjaa karen!

Misjonersamling og barnehagestart

2009-10-29T16:47:00.000-07:00

Her kjem nokre faa bilder fra misjonersammenkomsten her i Cochabamba. I etterkant ser vi jo at vi ikkje er dei flittigaste fotografane, men saann er det. Malin hadde det veldig kjekt i lag med Fabiola og Andrea, paa tre og fire aar. Deilig for baade smaa og store.

Fabiola likte veldig godt "Beibien!"Malin og Andrea poserer..

Ein kveld var damene paa byen. Det endte som vanlig opp i bowlinghallen, der Marit, som den sjefen ho er, plasserte kulene der dei skulle vere. Underteikna kom paa siste plass. Viss eg noken gang skal bowle igjen skal eg ta bilde av dei fiffige bowlingkuletrillebagane som var aa oppdrive til ein meget rimelig penge. Det var ikkje snakk om meir enn ein 150 dollar, ca. Morro var det uansett.

I gaar var dagen daa Malin endelig skulle begynne i barnehagen. Det endte godt, sjölv om det starta paa den hysteriske sida. Malin hylte og grein, til slutt gjekk eg, men daa maatte eg og grine litt. Det er ikkje akkurat saa kjekt aa gaa i fra ungen sin saann. Men daa dagen var over i halvtolvtida, var ho storfornögd. "Mira mamma!" (sjaa), der kom ho dragande med ein stoor pose med godteri. Det var ein av ungane som hadde bursdag, og dermed blei det godteposar, ballongar og kaker til heile gjengen. Og der blei lista lagt...Malin er sikkert sjuk naar ho har bursdag. Eller mest sannsynleg paa tur ein eller annan stad.

Her er Malin med ballongen og godteveska som eg ville kallt den.

I morgon skal dei "feire" halloween. Kjenner eg er skeptisk. I alle fall i dette landet der dei dödes dag er veldig viktig. Her maa ein tilfredsstille dei döde, saa dei ikkje skal komme igjen for aa plage. Eg trur ikkje döde kan komme igjen, men eg trur djevelen vil gjere folk redde, og det klarar han. Eg er glad eg ikkje treng aa vere redd. Eg kjenner ein som seier "Ver ikkje redd, for eg er med deg! Sjaa deg ikkje raadvill ikring, for eg er din Gud! Eg hjelper deg og styrkjer deg og held deg oppe med mi rettferds högre hand" Jesaja kap 41 vers 10

2009-10-26T04:11:00.000-07:00

No var det ei stund sidan sist, og mykje har skjedd. vi har hatt besök av foreldrene til Kurt, pluss faster Fiffi og Andrea. Det var stor stas for alle sammen. Vi var först ei veke paa badeferie i santa cruz, för vi reiste tilbake til cochabamba og var der resten. Tida gjekk litt for fort.. Og kjenningsmelodien var ; faffarmor og famormor, ja fiffimor saa godt aa se deg, Gud elsker meg..

Etter dei reiste har vi prövd aa komme inn i gamle vanar igjen, men det skjer jo stadig noko. Onsdag forrige veke kom misjonaerane fra Peru og Bolivia hit til Cochabamba. Vi har hatt kjekke dagar ( iallefall dei av oss som ikkje har vore i styremöter heile dagane...), mött gamle og nye kjente, bada, ete god mat, og hatt fine möter. Perufolka reiste lördag, mens boliviagjengen ferierer fortsatt, til stor glede for Malin som skal ut og bade paa "lekeplassen" (ferieplassen altsaa)

Malin er absolutt klar for barnehage, og onsdag er den store dagen daa ho begynner for fullt. Det blir spennande! Vi hadde hört om erter i nasen, men dokkesko? Den var ny. Haapar vi bloggast om ikkje alt for lenge. Que Dios te bendiga!

Noken bilder

2009-09-17T18:05:00.000-07:00

Kresne Kaja....Kaja holde paa aa laere seg aa ete. dette er paa ingen maate like populaert som det var for söstera for ca to aar sidan. Nei, det er ikkje mykje som fell i smak hos denne prinsessa. I dag fekk eg ein liten opptur naar eg presenterte ho for papaya, den glei rett og slett ned paa högkant. saa fra no av blir det nok papaya i det meste. ellers blir eg glad for babymiddagstips. andre middagstips og forresten...

Er det noken som liknar paa faster Ingfrid her? Eg synes smilet er ganske likt..:

Her feirar Malin og Christian Cochabambadagen 14.09. Vi var paa ferieplassen med heile kirka, og koste oss skikkelig. Malin hadde fleire guttevenner aa holde kontroll paa. Blant anna denne karen:

I dag er jeg nervös!

2009-09-13T06:46:00.000-07:00

I gàr, lördag kveld, klokka 23:45 ringte telefonen. Kurt kan du tale i morgen tidlig pà söndagsmöte? Umulig tenkte jeg, men det var ingen annen utvei. Sà da ble det en sövnlös natt...

Til Far:)

2009-09-12T09:25:00.000-07:00

Da vi var i Sucre fikk jeg anledning til å være med Tor Egil Høgsås på fuglejakt. Han er en av de personene som vet mest om fuglelivet i Bolivia og Peru. Det ble en sterk opplevelse:) Med en lånt kikkert til titusen kroner, snek jeg meg så stille jeg kunne bak ryggen til Tor Egil. Han kunne navnet på alle fuglene vi så, på norsk, engelsk og latin. Han kjente dem igjen på lyden og visste med en gang hvilke fugl vi var i nærheten av. Vi så i løpet av denne turen nærmere 30 arter, deriblant en fugl som bare finnes i Bolivia og enkelte deler av Argentina, en vaktel, noen flotte hakkespetter, verdens flotteste kolibri med lang knall rød hale, verdens største kolibri, noen flotte parakitter, og mye mer. De fuglekikkere som har sett flest arter fugler i Norge ligger på ca 400 arter. Til sammenligning er Bolivia det landet uten hav som har flest fuglearter. 1500 forskjellige arter er observert i Bolivia. Fasinert? Det blir ihvertfall kjekt å ta med far ut på en liten gåtur når han kommer i september:)

Tok en liten tur på området på ferieplassen. I løpet av noen få minutter ble dette fotofangsten...

Great Kiskadee
Saffron Finch

??? Golden-breasted woodpecker

Ferieplass og kvinneforening

2009-09-12T05:17:00.000-07:00

I gaar inviterte vi et vennepar med paa ferieplassen. Dei har ein sönn som er like gammal som Malin. Problemet hans er at han blir overbeskytta, han faar ikkje lov til noken ting. Dette förer til at han blir veldig frustrert og hissig (som igjen förer til at naar eg seier: "I dag skal vi til Brando", saa seier Malin: "jippi! nei Brando slaa nei" ( som betyr jippi, Brando faar ikkje slaa)). Her er Brando og Carmen, Malin og Kaja:

Paa ferieplassen er det eit basseng. Brando fekk ikkje gaa naermare enn to meter fra det. Det vil sei at det blei ein del: nei, Brando, nei, kom hit! nei, no blir eg sint! kom hit!! Her kan du sjaa fingeren= dit skal du ikkje gaa...:)

Ein stad har eg laert om eit sosialt fenomen som gaar ut paa at naar noken er veldig stressa/ glad/ bekymra osv, kan folka som er rundt bli veldig rolige/ kritiske/ ubekymra osv, som for aa vege opp for dei sterke fölelsane. Trur vi opplevde litt av det i gaar. Vi er ikkje saa veldig stressa naar det gjeld Malin, men det faar vere grenser for rolighet. Eg hörte nemlig Malin og Kurt: Malin: "Eg vil bade!", Kurt:" Det er berre aa hoppe uti det". Saann kan det gaa naar ein har stressa venner...slapp av folkens!

Etter ferieplassen var eg paa kvinneforening/ strikkeklubb paa Jesus Maestro. Dei blei veldig overraska naar eg kunne meddele at eg for förste gang hadde fullfört et prosjekt.. Her har vi Gregoria, Gemena, Deni, Veronica og Mercedes. Veldig koselig gruppe med koselige folk. Först strikkar vi el.l ( eg har vel ofte ein tendens til aa passe ungar framfor aa strikke), saa synge vi litt, og ein leser litt fra Bibelen og seier litt til det. Saa er det refrigerio. I gaar var det is og kjeks. I dag skal eg paa ny kvinneforening med kvinner fra kirka vaar. Det blir ein del saanne foreningar. Av og til er det litt stress, men samtidig er det ein fin maate aa bli kjent med folk paa. Saa ein maa pröve aa henge med saa godt ein kan:)

Og her er siste oppdatering paa utseendet til familien Ohma:

2009-09-02T17:25:00.000-07:00

Vi har vaert i Sucre. Det var utrolig kjekt, men hjemturen ble litt for dramatisk.
Midt inne i ingenmannsland, dvs ikke inne, men oppe i fjellene, der fòr lufta ut av det ene bildekket.

Hodene vàre fyltes med mange spörsmàl: Hva skjer nà? Hva skal vi spise? Hvor er reservedekket? Hvor er varselstrekanten? Hvor er jekken? Har vi jekk? Hvor er den dingsen som brukes til à skru av det ödelagte dekket? Har Malin baesjet igjen? Vi hadde spörsmàlene og fà svar, men Malin hadde baesjet! Det var ihvertfall sikkert.

Kurt prövde à telle pà hànda si antall ganger han tidligere hadde skiftet dekk. Han kom til en fing...

Kaja satt i den gloheite bilen, og det kan ikke ha vaert behagelig for henne som i tillegg hadde 39, 5 i feber.

Eva har fàtt nytt fotokamera og tok derfor bilder av utsikten...

Og Malin baesjet...

Vi fant etterhvert bàde varselstrekant, jekk og den andre dingsen. Og vi fant reservedekket, men aldri har jeg sett et sà lite reservedekk. Vi màtte likevel sette pà dette lille dekket, be til Gud om at ikke flere dekk punkterte, be om at bilen ikke màtte bli ödelagt, og be om at vi kom trygt fram.

Vi kom trygt fram.

Brukte du Kaja????

2009-08-29T09:09:00.000-07:00

Det var natt. Eva hadde for lengst lagt seg til for à sove.
Kurt hadde hatt mannsforening og hadde akkurat lagt seg under dyna. Da àpnet Eva delvis opp öynene sine og spurte:
"Har du brukt Kaja?"
"Hva mener du?", svarte Kurt.
"Nei, ikke Kaja, men bleiene til Kaja! Har du brukt bleiene til Kaja."

Kurt kan konstatere at han verken hadde brukt Kaja eller bleiene til Kaja...

Livets glade dagar

2009-08-24T05:08:00.000-07:00

No er det paa tide med oppdatering! vi har hatt tre fine veker med familien Rifsgaard. Til tross for at Nils var sjuk 70 prosent av tida og Anna og Amalie dei resterande 30, saa klarte dei likevel aa vinne 6-3 over oss i canasta-turneringen. Utruleg, men sant. No maa vi berre ligge i hardtrening fram til sommaren: daa tar med dykk!!!

No er livet tilbake til det normale, og me kosar oss (som vanleg. ikkje fordi Rifsgaards har reist..). Vi har gitt hunden vaar til naboen, og vi har faatt to kaninungar (barna til anne lise og knut björn for dei som hugsar dei gamle kaninene vaare). Desse to faktorane gjer at vi lever livets glade og rolige dagar. Malin er veldig opptatt av kaninene, og baerer rundt paa dei heile dagen. Veit ikkje om kaninene er like begeistra alltid, men dei faar daa iallefall nok kjaerlighet.

For to veker sidan bestemte Kaja seg for aa sove bedre om natta. Plutselig vakna ho ein gang i staden for 2-3. I natt toppa det seg; ho la seg halv sju i gaar kveld, og sov til sju i dag tidleg! Det var ein flott bursdagspresang:)

I gaar kveld hadde vi besök av ein del ungdommar fra kirka. Vi hadde Ligrettokveld (Ja kurt var med faktisk! Han vant til og med ein gang eller to). Til slutt spelte vi parvis, gjekk til hundre poeng, og dei glade vinnarane ser de under: Teresa og Vlady! Vi trur sjölvsagt dei juksa, men lar dei faa glede seg over seieren likevel:)

I dag skal vi paa ferieplassen: grille, bade, strikke, slappe av og kose oss. Eg gledar meg!

Kvifor er vi i Bolivia?

2009-07-18T17:55:00.000-07:00

Ein nordmann som ikkje var kristen (Huskar ikkje navnet, litt irriterande) sa ein gang: "Dersom kristne virkelig tror paa det de tror, beundrer jeg deres ro". Det synes eg er ganske treffande sagt. Eg baade beundrar og avskyr min ro. Er det mulig. For viss vi trur det som staar i Johannes kapittel 3 vers 36: " Den som tror paa Sönnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro paa sönnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham", korleis kan vi ta det med ro daa?

Eg trur ikkje nödvendigvis alt skjer for ein grunn, eg trur ikkje alt er tilfeldig heller. Kor stor var sannsynligheten for at vi skulle takke ja til et hus tvers over veien for mama Theo (fra barneheimen vi budde för)? ikkje saa veldig stor kanskje. Eg trur det er ein grunn for at vi bur her vi bur. Grunnen er muligens ikkje mama Theo, sjölv om det er veldig koselig, men ho er kanskje ein av grunnane.

Eg har blitt "kjent" med to ungdommar i parallellgata vaar ("kjent", fordi eg ikkje akkurat har vaert saa veldig masse med dei..). Eg besökte dei saa vidt i dag, ville invitere dei med paa club de jovenes. Eg tenkte at dei sikkert var katolikkar, og at dei kanskje hadde lyst aa bli med, spesielt sidan vi har bil som kan frakte fra dör til dör. Men naar eg spurte dei, sa dei at dei trudde ikkje kirka deiras ville like det. Og eg; men saa bra at daakke allerede har ei kirke daa! Men saa forteller mora meg etterpaa at dei er mormonera. Saa no vil eg besöke dei og finne ut ka "ekte" mormonera trur paa. Eg veit i alle fall saa masse at det ikkje- mormonera seier at mormonera trur paa, ikkje er det samme som det dei seier sjölv. Eg veit og at dei har mange ting dei maa og ikkje maa gjere (for eksempel kan dei ikkje ha gardiner, eller gifte seg med folk utenfor mormonerane), kanskje for aa bli frelst?.

Daa tenker eg paa et anna bibelvers i Galatarane kapittel 5 vers 4, der det staar at dersom du pröva aa bli frelst eller aa faa komme til himmelen ved aa gjere gode gjerningar eller holde andre bud, saa er du ikkje lenger paa lag med Jesus. Daa gjelde ikkje naaden lenger. For viss ein vil bli frelst ved aa holde bud, saa maa ein holde alle buda, og det er det ingen som klara. Berre Jesus klarte det, og naar vi trur paa han byttar vi paa ein maate liv med han, saann at det han klarte aa gjere (holde alle buda, sone for alle syndene vaare ved aa dö, for saa aa vinne over döden ved aa staa opp igjen), det har vi gjort vi og. Paa ein maate. Hurra for det! Her gjelde det berre aa tru, og "vi har tro nok naar vi vender oss til Jesus" (Hallesby). Det var dagens andakt:)

Saa dagens utfordring: Daakke som ber kan gjerne be i dag om at eg faar kjaerlighet, visdom og frimodighet. Eg er jo glad i naboane mine og vil dei det beste.

Saa dagens bilder av verdens beste jenter:

Kven har sagt at mel, og kun mel, ikkje er godt? (ikkje denne jenta i alle fall):

Tuttejentene..:

Jesus elsker alle, i dag og:)

2009-07-13T07:39:00.000-07:00

Cristo ama a todos nosotros, pequeños y grandes, pequeños y grandes, Cristo ama a todos nosotros, ama a todos nosotros. ama a bebita(?), ama a mi, ama a mi hermano... (Jesus elsker alle sammen, smaa og store, smaa og store, Jesus elsker alle sammen, elsker alle sammen. Han elsker babyen, han elsker meg, han elsker min bror...)

?????

2009-07-03T13:50:00.000-07:00

Michael Owen? Hvem er det?

Nytt hus og endelig hverdagsliv.

2009-06-29T19:03:00.000-07:00

Etter mye venting, svevende tanker, usikkerhet og uforutsigbarhet, har vi endelig fått et hverdagsliv igjen. Vi har fått oss hus, jobb, nye kjæledyr, vaskemaskin og lever i harmoni. Det kan hende at mange lurer på hvordan hverdagslivet i Bolivia utarter seg. Det skal vi prøve å fortelle og illustrere litt av nå...

Vi bor i dette "lille" huset. Det har beskjedne 5 bad, 6 soverom, hage og egen utegrill. Vi kjenner at vi kan trives, og selv om det føles litt "råflott" å bo slik håper vi at vi kan bruke huset til noe positivt istedet for å skape avstand.

Om morgenene i Cochabamba er det nå ganske kaldt. Utpå dagen blir det ca 25 grader, men om morgenen fryser selv den lille potosineren vår. Han blir med rette kaldt "Pysa" og i dag kjøpte matmor (Eva) en jakke til stakkaren.

Vi trives bedre og bedre i Cochabamba. Vi blir mer og mer kjent med de som går i kirken vår og får nærere og nærere venner. Kurt får utfolde seg på idrettsarenaen. Spiller på laget Sao Paolo og blir på grunn av sitt karakteristiske utseende kalt "el ruso." (russeren) Denne er derimot ikke russisk...

Jobben består først og fremst av ungdomsarbeid. Hver lørdag samles ungdommene til ungdomsmøte. På søndag ettermiddag spiller ungdommene fotball eller walley. Walley er vollyball som spilles i en squashhall og der det er lov å ta i bruk veggene. Det er faktisk veldig gøy. Eva har startet en bibelstudiegruppe for kvinner på mandagene, på fredagene skal mennene samles. Annenhver onsdag har vi misjonærmøte. Annenhver tirsdag vil vi starte unge/voksne-møte for de som er mellom 20 og 40 år. Torsdag har vi bare fri og kan nyte en rolig kveld.

Malin har blitt en veldig kul unge. Hun prater masse på begge språk og har alltid et glimt i øye. Hun svarer mest på norsk, men dersom hun snakker med bolivianere svarer hun gjerne på spansk. Faren misunner hennes utrolig søte og flotte uttale av de spanske ordene.

Kaja ruller rundt på gulvet. Hun er alltid glad og smiler og ler. Nå har hun også begynt å sove godt om natta. Det gjør at også mammaen blir mer glad og smiler og ler.

Det er ikke alltid man har så mye å glede seg over.

2009-06-17T12:40:00.000-07:00

Jeg er blitt litt syk og det er kjedelig.
Da er det god medisin å lese på internett at BRYNE BANKA VIKING!!

Farvel Mathilde!

2009-06-13T15:19:00.002-07:00

Torsdag sa vi hadet til snuppa til høgre på bildet under; den o store Mathilde. Ho er tre år, og dermed "htor" (stor) jente. Malin er veldig glad i Mathilde, og kjem til å savne ho kjempemasse! No går Malin rundt og seier: "Thilde er i någe". Hadde berre norge vore rett rundt svingen..

Av og til har det sett slik ut:

Andre gongar har det sett slik ut: (det er i grunnen mest moro når det er slik...)

Vi ønsker i alle fall Mathilde lykke til med alt i Norge (og familien hennar også..:)

Ein annan dag var eg litt opptatt på kjøkkenet. hm, det blei merkelig stille i leiligheten. Kaja låg og sov. Eg kikkar inn i senga hennar: jo, der er det ei til som vil sove...;) Her er det best å følge med, så ingen baby blir klemt flat...

Min livs verste opplevelse???

2009-06-07T16:11:00.000-07:00

Hvem har ikke hørt sine foreldre si: "Nå må dere spise opp maten deres slik at dere blir store å sterke." Etter disse månedene i Bolivia, har jeg lært, og vil benytte anledningen til å si til alle barn: Dette er løgn.

Bolivianerne spiser utrolig mye. På tallerkenen er det overlesset med kjøtt, ris, pommes frites, grønnsaker, salat, osv. De spiser så mye at de burde vært enorme! Likevel er de aller fleste et hode lavere enn meg. For ikke å snakke om forholdet oss i mellom i bredden... Hvor har foreldrene våre hentet faktakunnskapen sin fra? Har ikke studiene deres vært grundige nok? Eller har de levd som løgnere i alle disse årene?

Tilbake til min livs verste opplevelse. Jeg var på pastorsamling sammen med alle pastorene i Bolivia med tilknytning til vår kirke. Vi var samlet alle 9. Med program fra 8 om morgen til 23 om kvelden, i tre dager, ble det også tid til en del spising. Vi reiste på forskjellige restauranter og spiste nydelig mat. Den andre dagen spillte vi fotball i tre timer, det er slik det er på pastorsamling i Bolivia, før vi reiste ut på restaurant. Etter en slik trengingsøkt pleier ikke jeg å ha så veldig stor matlyst. Dette ble mitt problem denne kvelden. Jeg har aldri sett en så stor tallerken med mat, og jeg som var stappmett fra første bit. Mitt andre problem var at i gruppen av pastorer satt mennesker som ikke har særlig mye penger til mat. Da spiser man opp maten sin, for å si det på den måten. Jeg begynte å presse i meg bit nummer 2, nummer 3, osv.

Etter at alle de "små" Bolivianerne hadde vært ferdig en stund fikk jeg presset i meg den siste biten. Det hele endte med at jeg denne natten pendlet mellom toalett og seng. Maten var god på smaken, men mengden, sammen med en dressing kalt "yachua" satte magen min ut av spill. Bedre lykke til neste pastorsamling som er i august.

Noen nye bilder..

2009-06-04T16:14:00.000-07:00

Hva skal vi jobbe med?

2009-06-01T12:14:00.000-07:00

I Cochabamba er det 3 kirker som NLMs samarbeidskirke driver. I den ene av disse, som heter Complejo Fabril, skal jeg (Kurt) jobbe. Kirken er ikke så veldig stor, men ligger veldig sentralt til i byen. Foreløpig vet vi ikke så mye om jobben, men det vi vet er at arbeidet først og fremst skal være rettet mot ungdommene i kirken. Det blir å følge opp bibelgrupper, ungdomskvelder, leirarbeid, sosiale aktiviter, idrettskvelder, osv. I tillegg skal jeg (Kurt) jobbe en del som lærer ved bibelskolen i Sucre. Da tar vi sannsynligvis med oss hele familien og reiser til Sucre de ukene dette gjelder.

Vi tror dette blir veldig spennende. Eva har fremdeles morspermisjon, men har veldig lyst å være med i kirkearbeidet som et engasjert medlem. I tillegg har hun kjøpt seg strikkepinner og er klar for å bli med i eventuelle kvinnegrupper.

Malin har vi lyst skal få gå et par dager i uken i barnehage. Dattera til hushjelpen vår (Dora) er leder for en gruppe i en barnehage nær kirken vi skal jobbe. Vi håper at Malin kan få plass i hennes gruppe. Det ville vært veldig kjekt. For dette er utrolig flotte folk.

I løpet av uken skal vi lete etter et hus hvor vi kan bo. Heldigvis får vi god hjelp til dette. Slik vi har forstått det skal vi bare si i fra hvordan vi vil ha huset og i hvilke område så ordner det seg. "Det skal ikke være stress å være misjonær. Det skal være godt!" sitat annen misjonær...

Og så var det avklart!

2009-05-30T18:17:00.000-07:00

I dag ble det bestemt hvor i Bolivia vi skal tilbringe de neste to-tre årene.
Vi skal bo i Cochabamba. Mer info kommer etterhvert. Foreløpig vet vi veldig lite, men
dette tror vi blir bra. Det var veldig godt å endelig få avklart hvor vi skal bo. Det å vente og ikke vite er vanskelig.

Alene hjemme kveld.

2009-05-27T16:57:00.000-07:00

I kveld er jeg alene hjemme. Jeg er ikke helt alene hjemme for de to minste jentene mine ligger og sover på hvert sitt rom, men jeg er alene uten kone. Det er morsdag i Bolivia i dag og ungdommene i kirken har stellt i stand til fest for alle mødre. Inngangsbilleten kostet ti kroner og den måtte betales av en person som ikke var mor. Så da sitter jeg her...

Det er mange ting som svirrer rundt i hodet nå om dagen. Vi har ventet i over en måned på å få vite mer om hvor vi skal bo og jobbe. Det er vanskelig å bo sånn, uten å vite noe. Det går ut over nattesøvn, en blir sliten, en tenker på huset i Potosi som skal pakkes ned igjen, da blir man enda mer sliten, osv.

På lørdag skal det imidlertid bestemmes hvor vi skal bo og arbeide. Da skal noen ting avklares. Det skal bli en befrielse:)

Forrige søndag hadde jeg min første tale på spansk på en søndagsgudstjeneste i Bolivia. Teksten for søndagen var Jesu yppersteprestelige bønn i Johannes 17. Jesus bad denne bønnen sannsynligvis på vei til Getesemane hagen. Han ber for disiplene sine som han snart skal forlate, og så ber han noe fint i vers 20: "Jeg ber ikke bare for disse (disiplene), men også for dem som ved deres (disiplenes) ord kommer til tro på meg." Som kristne har vi kommet til tro ved disiplenes ord. Disiplene fortalte om Jesus til andre som igjen fortalte til andre og til slutt ble det fortalt til oss. Vi er kommet til tro ved disiplenes ord. Derfor ber Jesus for oss i Johannes 17. Mens Jesus gikk på jorden bad han for oss. Først og fremst bad han om at vi måtte bli bevart hos han, deretter at vi måtte bli bevart fra det onde. Så fantastisk godt å vite at Jesus bad for oss og at han fortsatt ber for oss, jmf hebr 7, 25. Når vi har det vanskelig, møter motgang, osv. Vi kan vite at Jesus er der og at han stadig ber for oss.

Vi vet at det er mange hjemme i Norge som ber for oss, det er det veldig godt å tenke på i disse tider, men for meg ble det spesielt godt å tenke på at Jesus selv, min frelser, som var så glad i nettopp meg at han gav sitt liv på korset, han ber for meg. Og han ber for alle som ved disiplenes ord kommer til tro på ham.

De første levende bilder av Kaja...

2009-05-19T15:45:00.001-07:00

Men, hva i all verden er det som er i øret hennes?

Malin kan telle!

2009-05-19T13:43:00.000-07:00

Hva slags vær hadde dere på 17 mai?

2009-05-17T15:44:00.000-07:00

Vi hadde sol, bading, 17. mai tog, is, snop, leker, osv.
Og så hadde vi 25 grader og sol, nevnte jeg det?

I går 16. Mai var jeg (Kurt) på ungdomsmøte i kirken ved Jesus Maestro.
(Jesus Maestro er et skoleprosjekt med ca 900 elever og 100 lærere)
Det var mange ungdommer som kom og jeg skulle ha andakt. Min første skikkelige andakt på spansk. Det gikk greit selv om man merker at språkbarrieren fortsatt er tilstede.

Etter møte skjedde det noe som gjorde fryktelig sterkt inntrykk på meg. Jeg var ikke klar over det, men en elev ved skolen hadde omkommet rett før møte. Han omkom i en drukningsulykke. En annen som prøvde å redde eleven, en 29 år gammel mann med ei datter på en måned, omkom også. Så fælt! Og dette satt flere av de som var tilstede på møte å tenkte på.

Sammen gikk vi med ungdommene opp til huset der den omkomne eleven bodde. Der var familie og venner samlet og våket over den avdøde. Ungdommene tok et siste farvel med skolekameraten. Hva skal man si? For meg ble dette en ubehagelig og sterk opplevelse. Jeg stod der uten ord. Fremdeles er jeg uten ord. Det blir nok en litt anderledes uke på jobb nå. Vær gjerne med å be for familien, for skolekameratene, klassekamerater, lærere og pastor ved skolen.

Empanadas!

2009-05-14T15:58:00.000-07:00

For tida prøver eg å lære meg alle Dora sine kokkekunster (kokekunster?), føler meg riktignok litt dum når ho står og lagar mat, og eg står og ser på..Til ære for kjære Renate, legger eg her ut oppskrifta på empanadas. sidan vi ikkje klarer å finne kameraladaren vår, blir det ikkje bilder i dag heller..kjedelig! Uansett:

2 kp mel
1 eggeplomme
1 ss sukker
1 ts salt
halv kp varmt/ lunka vatn
1 ts sitron
3 ss smør

Ein blandar ganske enkelt alt sammen. Deigen skal ikkje vere klissete. Lag så runde kuler- trykk flat til runding og kjevle dei til tynne, litt ovale rundingar. Legg så ost på eine halvdel, brett andre halvdel over. Trykk sammen langs kanten og lag det der empanadasmønsteret (ok, her burde det vært et bilde..). går sikkert fint å berre trykke kanten godt sammen (så ikkje osten sklir ut). Varm litt olje i ei steikepanne, legg ein empanadas oppi. Mens den friteres tar du ei skei (eller et anna passande redskap) og heller varm olje over den samtidig. det som skjer då er at den blåser seg opp, og det skal den jo. etter ei lita stund snur du den og friterer litt til på andre sida. og ferdig! det er veldig godt:)

Eg prøver meg...

2009-05-05T16:06:00.000-07:00

..på et innlegg til, sjølv om eg aldri får kommentarar..:) Kva var planen for dagen? Jo, vår kjære Dora skulle komme til oss for første gang etter at vi kom tilbake til Cochabamba. Planen var at ho skulle lage picante de pollo til våre tre siembra- teamgjester fra norge. To store, rå kyllingar låg i kjøleskapet, chilien var kjøpt inn, det var berre å vente på kokken..Men kom ho? nei. hadde eg mobilnr hennar? nei. streika mobilen min? ja. fikk eg tak i kurt via ein annan mobil? nei. Kva gjer ein då?

Jo, då går ein ned til Mami i etasjen under og lurer på om ho kan forklare korleis ein lagar picante de pollo. etter at ein så har fått ho til også å skjære opp kyllingen ( Bør eg bli fornærma når ho spurte: Que sabes hacer? gidd ikkje å oversette dette.), går ein opp i leiligheten der to ungar ligg og søv, brettar opp ermane, og startar matlaginga. Kunne dette gå bra? Når ein kjem fra ein søskenflokk som ringer til mamma for å spør korleis ein koker poteter, etter å ha flytta heimefra for første gang? Når ein alltid ellers er bunden av mål og vekt, kokebøker og inngåande beskrivelsar?

Gjestane kom, dei åt, og dei var fornøgde (muligens ikkje overbegeistra, eg veit ikkje, men poenget er: Det gjekk an å ete det.) Men smakte det egentlig picante de pollo? nei, ikkje akkurat...

eva

og sånn går no dagan

2009-05-02T15:21:00.000-07:00

Vi skulle veldig gjerne ha lagt ut bilder, men kameraladaren ligg i Potosi.. derfor får vi heller demonstrere: :) Slik. Vi trur nemlig vi har fått verdens blidaste baby. Riktignok i overkant sosial, spesielt etter nattmåltidet, då blir det ofte tre stk i dobbeltsenga. Berre ho får noken å gurgle med, så er ho fornøgd. Derfor tilgir ho og gjerne storesøster som i går sparka ho i hovudet ( uten vilje). Det var faktisk første gang vi har fått Malin til å sei unnskyld. Ho har ikkje sett nødvendigheten før, men i går kom altså øyeblikket..

Kva skjer ellers? Vi bur og trives fortsatt på barneheimen vår. For tida er ungane på tur og vi ruler området "aleine". Første kvelden var vi rett og slett litt nervøse for hundane bjeffa utruleg masse. Vi tenkte på innbruddstjuvar osv, men når morgonen kom skjøna vi kvifor; ein stor "hund", i størrelse nærmare hest, har ankomme heimen, og det er ikkje så lett å vere ny.. Her skal det nok bjeffast ei stund til. Med den hunden innen rekkevidde, er eg usikker på om eg tør å bevege meg utanfor leilegheita aleine. Mulig eg ventar til ungane kjem tilbake..Dei har så godt lag med dyra;)

I dag har vi vore på middag hos våre gode venner Orlando og Carmen. Dei er naboane våre frå der vi budde før. Dei har ein gut som er like gammal som Malin. Dessverre har han ein tendens til å sparke, slå, dytte og lugge, i dag var resultatet blant mange tårer; blåkul i panna til Malin. Men etterkvart leika dei faktisk litt og. Malin er lærevillig og tar med seg dei "gode" tipsa til korleis ein skal oppføre seg vidare i livet, til stor frustrasjon for ei utålmodig mor.

Må forresten berre nevne at Kurt i dag har kjøpt dress for 250 kroner.. Brukt sådan, men fin:)

No gleda vi oss veldig til Anna, Nils og Amalie kjem i juli!! og svigers, pluss faster Ingfrid og Andrea i september! Det blir kjekt å vise fram ungane, og landet vårt! Så håper vi berre at vi har fått ein plass å bu innen den tid....Hasta luego!

Hva i all verden skjer nå?

2009-04-24T11:19:00.000-07:00

Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig oppdatering på denne bloggen nå. Grunnen til dette er at utrolig mange ting har skjedd den siste tiden, og det meste har gått galt.

6 April flyttet vi til Potosi. Vi innstallerte oss i huset og så begynte problemene. Malin pådro seg lungebetennelse. Å leve med lungebetennelse 4000 meter over havet er ikke så enkelt. Hun ble slapp, grein mye og ville helst sitte på fanget. Om natten våknet hun flere ganger med kraftige hosteannfall som endte i at hun måtte hive etter pusten.

Neste natt fikk også Kaja problemer. Hun pustet svært ugjevnt, ble blå rundt munnen og stoppet i fem til ti sekunder før hun pustet videre. Denne natta var vi redde for at vi skulle miste Kaja. Det ble lite søvn, men alt gikk bra.

Dagen etter gikk vi til lege for å kontrollere først og fremst Malin. Da ble lungebetennelsen konstatert. Kaja hadde også pusteproblemer, men legen nektet å se på henne fordi vi bare hadde bestillt time til en av ungene. Dette ble for mye for oss foreldre. Vi skyntet oss til å pakke i bilen og reiste nedover til Sucre på 2700 meters høyde.

På vei nedover kviknet Malin til. Hun begynte å le igjen. Hun begynte å synge og da vi kom frem til Sucre løp hun og lekte på golvet i stua.

Nå er vi tilbake i Cochabamba. Vi har vært hos leger som er spesialister på høyde og fått kontrollert hjerte og lunger hos Kaja. Heldigvis er hun helt frisk! Legen sa likevel at han ikke ville anbefale oss å flytte tilbake til Potosi for å bo der. Vi har bestemt oss for derfor å be om omplassering til en annen del av landet.

Vi håper veldig at folket i Potosi vil skjønne denne avgjørelsen. For meg (Kurt) har det vært kjempetøft å bestemme seg for å ikke reise tilbake. Vi vil ikke ta noen sjanser med ungene våre, men likevel føles det på mange måter som om jeg svikter kirken i Potosi. Jeg hadde gledet meg til å begynne å jobbe, til arbeidsoppgaver og til å bli kjent med folk. Nå ble det ikke slik som jeg hadde tenkt. Jeg har tenkt mye og hatt gnagende samvittighet. Da har det hjulpet at Eva har fått meg ned på jorden igjen og sagt: "slapp av Kurt, du er på ingen måte uunværlig." Gud finner nok en annen måte som han kan fortelle menneskene i Potosi om Jesus.

Så hva skjer nå? Det vet vi ikke:) Vi skal bo i Cochabamba frem til 30 Mai. Da skal kirken bestemme hvor de ønsker å bruke oss og heldigvis er vi blitt forsikret om at det er bruk for oss.
Mest sannsynlig blir det en plassering i Sucre eller Cochabamba. Vi har ingen spesielle ønsker om hvor vi skal bli plassert, men venter likevel i spenning. Det skal bli godt å få på plass nye arbeidsoppgaver slik at vi kan begynne å tenke fremover.

Takk for sist alle sammen!

2009-04-21T18:04:00.001-07:00

De som vil snakke med oss og høre hvordan det går, kan komme inn på skype,
onsdag kveld kl 21.00 og utover. Dersom pågangen blir stor ber vi om forståelse for
første mann til mølla-prinsippet. Dersom dere finner oss pålogget før dette klokkeslettet,
er det lov å prøve seg.

snakkes

Travle tider!

2009-04-01T04:54:00.000-07:00

Hei!
Først gratulerer til Mats Adrian som fylte året i går. Sannsynligvis fikk dere vel ikke meldingen fra oss...

Så vil vi bare si at nå har vi fryktelig travle dager! Vi har konferanse, generalforsamling og flytting på samme tid. Derfor blir vi nok vanskelige å få tak i denne uken på skype og lignende.
Vi skal prøve å skaffe oss internett så fort som mulig. Kanskje ringes vi derfor neste gang fra den nye byen vår Potosi.

MVH Eva og Kurt

2009-03-23T10:01:00.000-07:00

Kaja Emelí sin dåp!

2009-03-22T16:08:00.000-07:00

Vi måtte ta noen familiebilder før festen startet!

Kirken ble etterhvert stappet full. Det var stort for oss å feire dagen sammen med venner fra både Norge og Bolivia. Litt spesielt var det at faddere og familiene ikke fikk være tilstede, men slik er det å bo så langt borte. Pastoren i kirken oppfordret likevel dere i Norge til å være med å be for Kaja. Gud hører like mye på bønnene som bees i Norge som på bønnen som bees fra Bolivia.

Takk til dere fra Fjellheim som ville være med på møte og synge for oss. Vi fikk tårer i øynene da dere sang: "Barn ifra alle land, til Jesus komme kan." Takk for fin sang!
Nå er Kaja Emelí Jesus sin!

2009-03-22T15:59:00.000-07:00

Her sitter pastoren som døpte Kaja. Han heter Roberto og er en kjempetrivelig mann. Ved siden av sitter ei dame som heter Juana.

En av de eldste i kirken vår, Aurelio, prater med en av ungdommene. I bakgrunnen står noen av dem vi kjenner best. Juan Pablo og "Charo".

Flere av ungdommene i kirken: Daniel, Gladys, Theresa og "Wladi".

Medlemmene i kirken koser seg med kake og brus. Han til høyre heter Carlos og er president i kirka. Mor hans står til venstre.

Det var 97 mennesker som møtte opp til Kaja Emelí sin dåp. Det ble en utrolig fin fest og vi tror alle hadde det kjekt.

Jeg har vært der!!!

2009-03-21T12:49:00.001-07:00

Jeg fikk lov til å bli med Fjellheimgjengen på tur til Acasio. En liten avsidesliggende landsby.
Her har misjonen hatt arbeid i mange år. For en flott tur dette ble. Nydelig natur, hyggelige folk og kronen på verket: to nye kristne på et av møtene.

Jeg har også vært et annet sted. En av kveldene i Acasio ble brukt til å gå langt innover fjellet til en enda mer avsidesliggende landsby. Her skulle vi ha et møte. Det var da vi stod der. Jeg har hørt mange forkynnere og misjonærer snakke om dette stedet før. Det finnes vistnok i Afrika og Asia, men også i Bolivia. Hvilket sted er det jeg tenker på? Jeg stod der og så utover fjellene. Her har evangeliet nådd, men ikke lenger. Innover her bor det folk og ingen av dem har hørt om Jesus. Jeg fikk tårer i øynene...

Så over til noe annet. Vi hadde besøk av Dag Erik, Ingrid og Sigurd. Det var utrolig kjekt! Håper dere kom dere trygt tilbake til Norge og takk for at dere vil være faddere på Kaja Emelí. Vi skal ha dåp i morgen så alle som vil er hjertelig velkommen til kirken. Vi skjønner likevel at det kan bli vanskelig å få det til for noen av dere.

Malin tegner...

2009-03-10T14:26:00.000-07:00

Vi har ikke så mye nytt å skrive om, men her er noen bilder.

2009-03-08T14:16:00.000-07:00

Er det endelig noen som ser at jeg har blitt litt brun?

2009-02-27T06:44:00.000-08:00

Besteforeldre, onkler og tanter etterlyser flere bilder av Kaja.

Vi har ikke så mange enda, men her kommer et par bilder av de to jentene våre.

Malin er ei flink storesøster og vil nok engang også bli en flink mamma...

Malin kan du gå på do å tørke deg rundt munnen?

2009-02-24T05:35:00.001-08:00

Her ser dere resltatet, men ansiktet ble ihvertfall rent.

Ihvertfall søskenlikehet...

2009-02-23T12:56:00.000-08:00

Fødselshistorie

2009-02-20T12:48:00.000-08:00

Da er det på tide med en liten oppdatering! For det første så har alt gått som planlagt. Forrige torsdag ble det klart at Kaja Emelí lå feil inne i magen. Mest sannsynlig ville det bli keisersnitt, men hun fikk en uke på å snu seg. I går var vi på ny kontroll og da hadde hun snudd seg, men ikke helt. Hun lå veldig langt oppe og det ville ta tid før en fødsel ble en realitet. Det som også var en reel fare, på grunn av hennes stilling, var at hun kunne bli født med ansiktet først og ikke bakhodet. Det var dette som gjorde at fødselen til Malin ble så vanskelig. Vi fikk derfor to valg av legen. Prøve å føde eller keisersnitt. Vi valgte det siste og i dag tidlig kvart på seks var vi på sykehuset. Ca klokka åtte ble Kaja Emelí født. Hun var 49 cm lang og veide 2600 gram. Ei pittelita, men frisk jente. Vi er veldig takknemlig!

Nå går vi noen litt tøffe dager i møte. Eva har mye vondt, er sliten og kan ikke gjøre de ting som hun pleier å gjøre. Kurt har ikke så mye vondt og prøver å hjelpe så mye han kan. Han har også to ukers permisjon nå. Det blir veldig bra for oss alle fire. Fint om dere ber ekstra for oss disse første ukene. Takk skal dere ha!

Mer informasjon følger, men alt gikk bra!

2009-02-20T07:07:00.001-08:00

Spennende dag i morgen!

2009-02-19T13:00:00.002-08:00

I morgen skjer det. Vi er tobarnsforeldre! Også denne ungen hadde bestemt seg for å gjøre seg litt vanskelig. Den har lagt seg i samme posisjon som Malin kom i. Keisersnitt ble derfor uungåelig. Viss dere vil så kan kan dere godt være med å be for oss i morgen. En operasjon er alltid spennende og vi takker for alle som ber.

Hører det er snø hjemme...

2009-02-10T15:09:00.000-08:00

Det var 25 grader, sol, blå himmel og vindstille.
Golfkøllene var med. Vi skulle få instruksjon av en profesjonell.
Det var en flink instruktør kan dere tro. Med konkrete råd og god informasjon endret han på små ting, som til tider også fungerte i praksis.

Resultatet ble at jeg fikk invitasjon til en av Bolivias fineste golfbaner, (så sier ryktene ihvertfall),
Cochabamba Golf & Country Club. Til vanlig må man visst betale dyre dommer for medlemsskap her. Jeg skulle få spille uten. Jeg kunne også ta med meg en venn dersom han var bedre enn meg. Dermed er invitasjonen gitt videre til Dag Erik. Vi gleder oss til dere kommer og håper vi får tid til en dag på banen.

Til dere andre: kos dere med snømennene deres!!

Malin synger fint?

2009-02-06T12:04:00.000-08:00

Vi har kjøpt bil!

2009-01-31T13:29:00.000-08:00

Vi har kjøpt en Toyota Lucida 98-modell med åtte seter.
Nå kan vi enklere ta imot mange besøkende...

Grunnlovsvalg

2009-01-24T07:31:00.000-08:00

I morgen er en spennende dag for Bolivia. Det ligger fremme et forslag om en ny grunnlov. I morgen skal det bestemmes om denne grunnloven får flertall eller ikke. Vi venter også i spenning. Det kan nemlig bli en del uroligheter i etterkant av valget. Det er ventet at grunnloven får et knapt flertall. De fleste tror at det i såfall blir ganske rolig i landet i dagene som følger også. Dersom grunnloven derimot får et mindretall av stemmene tror de fleste at vi venter uroligheter. For oss er det vanskelig å si om en ny grunnlov er bra eller ikke. Den nye grunnloven har mange gode artikler, men det er også en del ting som ikke er så bra. Dere kan godt være med å be for Bolivia i disse dager.

2009-01-22T11:45:00.000-08:00