Malin har begynt å snakke litt:)

Det er veldig morsomt for foreldrene når ungen begynner å snakke og også sette sammen ord.
En dag stod Malin på gangen: "Oi, oi, oi, tissa" Hun hadde vært litt uheldig...

Mens vi var i Potosi var foreldrene litt trette om morgenen. Det var ikke Malin. Hun ville stå opp, men ingen kom for å hente henne. Da hørte vi: "Jesus, Jesus, kom." Vi skjønte at vi kanskje burde forbarme oss over den lille jenta siden hun hadde det så fælt at hun bad Jesus om å redde seg.

Planløsning

Slik er planløsningen i det huset vi muligens skal flytte til i Potosi. Bare så dere vet det...

Noen bilder på reisen!

Malin i bilen på vei til Potosi
Jeg må sånn på do og du bruker så enormt lang tid mamma!

På et av de høyeste punktene på reisen.
Vår lille nissekone!

Buenos dias hermanas y hermanos!

Ordene ovenfor har jeg brukt en gang før. Det var på praksis i Peru som Fjellhaugstudent. Den gangen ble resten av vitnesbyrdet tolket fra Norsk til Spansk. I helgen fikk jeg bruk for ordene igjen, men denne gangen hadde jeg ingen tolk. Både Eva Bente og jeg hadde våre første vitnesbyrd på spansk.

Vi har vært på tur i helgen. Turen gikk til en by på ca 4000 meters høyde. Den heter Potosi og var en gang verdens rikeste by. En by med en utrolig historie. På spanjolenes tid ble det bygget 35 store katedraler og de fleste av dem står fremdeles.

I bakgrunnen ser dere sølvfjellet. Her går gruver langt innover i fjellet. Folk arbeider under vanskelige arbeidsforhold. På grunn av sølvet har Potosi by økt kraftig i de senere år. Det samme har økonomien i byen. Fremdeles er folket som bor her fattige, men de har det mye bedre enn før. Det merkes også på alt som det er mulig å kjøpe og få tak i Potosi.

Hvorfor reiste vi til denne byen, som ca er på størrelsen med Stavanger. Sannsynligvis skal vi arbeide her. Byen har to kirker. En i den øvre delen av byen og en i den nedre delen, men byen har bare en pastor. Det er meningen at jeg skal hjelpe denne pastoren. Jeg skal ikke gå inn i noen pastorstilling, men arbeide i team sammen med han. Det virket veldig spennende for det ser ut som at store ting skjer i byen.

I den øverste kirken var vi på møte på søndag. Der kom ca 20 voksne og kanskje 15 unger. Eva Bente hadde sin hilsen her og fikk applaus da hun var ferdig. I den nederste kirken var vi på ungdomsmøte. Kanskje var det 25 ungdommer. En utrolig fin gjeng. Her holdt jeg mitt vitnesbyrd. Etterpå var det en som sa at han ville kalle opp sønnen sin etter meg. Tror det er en ære, men problemet var at han verken hadde kjæreste eller barn. Tiden vil vise, kanskje en dag blir Kurt født i Potosi.

Huset i Potosi er i en litt dårligere stand enn de andre misjonærene sine hus, men før vi flytter inn så skal vi pusse det opp. En ungdom i kirkestyre sa at da kan vi jo hjelpe og så blir vi jo så godt kjent når vi jobber sammen. Det er visst ikke ofte en hører en bolivianer si noe sånt.
Vi ser fram til å flytte opp til Potosi i April.

Lett blanding

Dette innlegget innholder litt av hvert!

Først ville Eva Bente vise den nydelige kaken hun har laget. Det freste over kanten kan du si:)

Huset ble fullt av røyk så vi ble ihvertfall kvitt myggen i huset.

Så har Malin lært seg å synge en god gammel norsk sang. Hun skal forresten bli storesøster til det som 90 % sikkert er ei lita søster:) Ingen fotballproff nå heller altså, men vi tar imot ei jente til med glede!