Hva i all verden skjer nå?

Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig oppdatering på denne bloggen nå. Grunnen til dette er at utrolig mange ting har skjedd den siste tiden, og det meste har gått galt.

6 April flyttet vi til Potosi. Vi innstallerte oss i huset og så begynte problemene. Malin pådro seg lungebetennelse. Å leve med lungebetennelse 4000 meter over havet er ikke så enkelt. Hun ble slapp, grein mye og ville helst sitte på fanget. Om natten våknet hun flere ganger med kraftige hosteannfall som endte i at hun måtte hive etter pusten.

Neste natt fikk også Kaja problemer. Hun pustet svært ugjevnt, ble blå rundt munnen og stoppet i fem til ti sekunder før hun pustet videre. Denne natta var vi redde for at vi skulle miste Kaja. Det ble lite søvn, men alt gikk bra.

Dagen etter gikk vi til lege for å kontrollere først og fremst Malin. Da ble lungebetennelsen konstatert. Kaja hadde også pusteproblemer, men legen nektet å se på henne fordi vi bare hadde bestillt time til en av ungene. Dette ble for mye for oss foreldre. Vi skyntet oss til å pakke i bilen og reiste nedover til Sucre på 2700 meters høyde.

På vei nedover kviknet Malin til. Hun begynte å le igjen. Hun begynte å synge og da vi kom frem til Sucre løp hun og lekte på golvet i stua.

Nå er vi tilbake i Cochabamba. Vi har vært hos leger som er spesialister på høyde og fått kontrollert hjerte og lunger hos Kaja. Heldigvis er hun helt frisk! Legen sa likevel at han ikke ville anbefale oss å flytte tilbake til Potosi for å bo der. Vi har bestemt oss for derfor å be om omplassering til en annen del av landet.

Vi håper veldig at folket i Potosi vil skjønne denne avgjørelsen. For meg (Kurt) har det vært kjempetøft å bestemme seg for å ikke reise tilbake. Vi vil ikke ta noen sjanser med ungene våre, men likevel føles det på mange måter som om jeg svikter kirken i Potosi. Jeg hadde gledet meg til å begynne å jobbe, til arbeidsoppgaver og til å bli kjent med folk. Nå ble det ikke slik som jeg hadde tenkt. Jeg har tenkt mye og hatt gnagende samvittighet. Da har det hjulpet at Eva har fått meg ned på jorden igjen og sagt: "slapp av Kurt, du er på ingen måte uunværlig." Gud finner nok en annen måte som han kan fortelle menneskene i Potosi om Jesus.

Så hva skjer nå? Det vet vi ikke:) Vi skal bo i Cochabamba frem til 30 Mai. Da skal kirken bestemme hvor de ønsker å bruke oss og heldigvis er vi blitt forsikret om at det er bruk for oss.
Mest sannsynlig blir det en plassering i Sucre eller Cochabamba. Vi har ingen spesielle ønsker om hvor vi skal bli plassert, men venter likevel i spenning. Det skal bli godt å få på plass nye arbeidsoppgaver slik at vi kan begynne å tenke fremover.

Takk for sist alle sammen!

De som vil snakke med oss og høre hvordan det går, kan komme inn på skype,
onsdag kveld kl 21.00 og utover. Dersom pågangen blir stor ber vi om forståelse for
første mann til mølla-prinsippet. Dersom dere finner oss pålogget før dette klokkeslettet,
er det lov å prøve seg.

snakkes

Travle tider!

Hei!
Først gratulerer til Mats Adrian som fylte året i går. Sannsynligvis fikk dere vel ikke meldingen fra oss...

Så vil vi bare si at nå har vi fryktelig travle dager! Vi har konferanse, generalforsamling og flytting på samme tid. Derfor blir vi nok vanskelige å få tak i denne uken på skype og lignende.
Vi skal prøve å skaffe oss internett så fort som mulig. Kanskje ringes vi derfor neste gang fra den nye byen vår Potosi.

MVH Eva og Kurt