Nytt hus og endelig hverdagsliv.

Etter mye venting, svevende tanker, usikkerhet og uforutsigbarhet, har vi endelig fått et hverdagsliv igjen. Vi har fått oss hus, jobb, nye kjæledyr, vaskemaskin og lever i harmoni. Det kan hende at mange lurer på hvordan hverdagslivet i Bolivia utarter seg. Det skal vi prøve å fortelle og illustrere litt av nå...

Vi bor i dette "lille" huset. Det har beskjedne 5 bad, 6 soverom, hage og egen utegrill. Vi kjenner at vi kan trives, og selv om det føles litt "råflott" å bo slik håper vi at vi kan bruke huset til noe positivt istedet for å skape avstand.

Om morgenene i Cochabamba er det nå ganske kaldt. Utpå dagen blir det ca 25 grader, men om morgenen fryser selv den lille potosineren vår. Han blir med rette kaldt "Pysa" og i dag kjøpte matmor (Eva) en jakke til stakkaren.

Vi trives bedre og bedre i Cochabamba. Vi blir mer og mer kjent med de som går i kirken vår og får nærere og nærere venner. Kurt får utfolde seg på idrettsarenaen. Spiller på laget Sao Paolo og blir på grunn av sitt karakteristiske utseende kalt "el ruso." (russeren) Denne er derimot ikke russisk...

Jobben består først og fremst av ungdomsarbeid. Hver lørdag samles ungdommene til ungdomsmøte. På søndag ettermiddag spiller ungdommene fotball eller walley. Walley er vollyball som spilles i en squashhall og der det er lov å ta i bruk veggene. Det er faktisk veldig gøy. Eva har startet en bibelstudiegruppe for kvinner på mandagene, på fredagene skal mennene samles. Annenhver onsdag har vi misjonærmøte. Annenhver tirsdag vil vi starte unge/voksne-møte for de som er mellom 20 og 40 år. Torsdag har vi bare fri og kan nyte en rolig kveld.

Malin har blitt en veldig kul unge. Hun prater masse på begge språk og har alltid et glimt i øye. Hun svarer mest på norsk, men dersom hun snakker med bolivianere svarer hun gjerne på spansk. Faren misunner hennes utrolig søte og flotte uttale av de spanske ordene.

Kaja ruller rundt på gulvet. Hun er alltid glad og smiler og ler. Nå har hun også begynt å sove godt om natta. Det gjør at også mammaen blir mer glad og smiler og ler.

Det er ikke alltid man har så mye å glede seg over.

Jeg er blitt litt syk og det er kjedelig.
Da er det god medisin å lese på internett at BRYNE BANKA VIKING!!

Farvel Mathilde!

Torsdag sa vi hadet til snuppa til høgre på bildet under; den o store Mathilde. Ho er tre år, og dermed "htor" (stor) jente. Malin er veldig glad i Mathilde, og kjem til å savne ho kjempemasse! No går Malin rundt og seier: "Thilde er i någe". Hadde berre norge vore rett rundt svingen..

Av og til har det sett slik ut:



Andre gongar har det sett slik ut: (det er i grunnen mest moro når det er slik...)

Vi ønsker i alle fall Mathilde lykke til med alt i Norge (og familien hennar også..:)

Ein annan dag var eg litt opptatt på kjøkkenet. hm, det blei merkelig stille i leiligheten. Kaja låg og sov. Eg kikkar inn i senga hennar: jo, der er det ei til som vil sove...;) Her er det best å følge med, så ingen baby blir klemt flat...

Min livs verste opplevelse???

Hvem har ikke hørt sine foreldre si: "Nå må dere spise opp maten deres slik at dere blir store å sterke." Etter disse månedene i Bolivia, har jeg lært, og vil benytte anledningen til å si til alle barn: Dette er løgn.

Bolivianerne spiser utrolig mye. På tallerkenen er det overlesset med kjøtt, ris, pommes frites, grønnsaker, salat, osv. De spiser så mye at de burde vært enorme! Likevel er de aller fleste et hode lavere enn meg. For ikke å snakke om forholdet oss i mellom i bredden... Hvor har foreldrene våre hentet faktakunnskapen sin fra? Har ikke studiene deres vært grundige nok? Eller har de levd som løgnere i alle disse årene?

Tilbake til min livs verste opplevelse. Jeg var på pastorsamling sammen med alle pastorene i Bolivia med tilknytning til vår kirke. Vi var samlet alle 9. Med program fra 8 om morgen til 23 om kvelden, i tre dager, ble det også tid til en del spising. Vi reiste på forskjellige restauranter og spiste nydelig mat. Den andre dagen spillte vi fotball i tre timer, det er slik det er på pastorsamling i Bolivia, før vi reiste ut på restaurant. Etter en slik trengingsøkt pleier ikke jeg å ha så veldig stor matlyst. Dette ble mitt problem denne kvelden. Jeg har aldri sett en så stor tallerken med mat, og jeg som var stappmett fra første bit. Mitt andre problem var at i gruppen av pastorer satt mennesker som ikke har særlig mye penger til mat. Da spiser man opp maten sin, for å si det på den måten. Jeg begynte å presse i meg bit nummer 2, nummer 3, osv.

Etter at alle de "små" Bolivianerne hadde vært ferdig en stund fikk jeg presset i meg den siste biten. Det hele endte med at jeg denne natten pendlet mellom toalett og seng. Maten var god på smaken, men mengden, sammen med en dressing kalt "yachua" satte magen min ut av spill. Bedre lykke til neste pastorsamling som er i august.

Noen nye bilder..

Hva skal vi jobbe med?

I Cochabamba er det 3 kirker som NLMs samarbeidskirke driver. I den ene av disse, som heter Complejo Fabril, skal jeg (Kurt) jobbe. Kirken er ikke så veldig stor, men ligger veldig sentralt til i byen. Foreløpig vet vi ikke så mye om jobben, men det vi vet er at arbeidet først og fremst skal være rettet mot ungdommene i kirken. Det blir å følge opp bibelgrupper, ungdomskvelder, leirarbeid, sosiale aktiviter, idrettskvelder, osv. I tillegg skal jeg (Kurt) jobbe en del som lærer ved bibelskolen i Sucre. Da tar vi sannsynligvis med oss hele familien og reiser til Sucre de ukene dette gjelder.

Vi tror dette blir veldig spennende. Eva har fremdeles morspermisjon, men har veldig lyst å være med i kirkearbeidet som et engasjert medlem. I tillegg har hun kjøpt seg strikkepinner og er klar for å bli med i eventuelle kvinnegrupper.

Malin har vi lyst skal få gå et par dager i uken i barnehage. Dattera til hushjelpen vår (Dora) er leder for en gruppe i en barnehage nær kirken vi skal jobbe. Vi håper at Malin kan få plass i hennes gruppe. Det ville vært veldig kjekt. For dette er utrolig flotte folk.

I løpet av uken skal vi lete etter et hus hvor vi kan bo. Heldigvis får vi god hjelp til dette. Slik vi har forstått det skal vi bare si i fra hvordan vi vil ha huset og i hvilke område så ordner det seg. "Det skal ikke være stress å være misjonær. Det skal være godt!" sitat annen misjonær...