Noken bilder

Kresne Kaja....Kaja holde paa aa laere seg aa ete. dette er paa ingen maate like populaert som det var for söstera for ca to aar sidan. Nei, det er ikkje mykje som fell i smak hos denne prinsessa. I dag fekk eg ein liten opptur naar eg presenterte ho for papaya, den glei rett og slett ned paa högkant. saa fra no av blir det nok papaya i det meste. ellers blir eg glad for babymiddagstips. andre middagstips og forresten...


Er det noken som liknar paa faster Ingfrid her? Eg synes smilet er ganske likt..:

Her feirar Malin og Christian Cochabambadagen 14.09. Vi var paa ferieplassen med heile kirka, og koste oss skikkelig. Malin hadde fleire guttevenner aa holde kontroll paa. Blant anna denne karen:

I dag er jeg nervös!

I gàr, lördag kveld, klokka 23:45 ringte telefonen. Kurt kan du tale i morgen tidlig pà söndagsmöte? Umulig tenkte jeg, men det var ingen annen utvei. Sà da ble det en sövnlös natt...

Til Far:)

Da vi var i Sucre fikk jeg anledning til å være med Tor Egil Høgsås på fuglejakt. Han er en av de personene som vet mest om fuglelivet i Bolivia og Peru. Det ble en sterk opplevelse:) Med en lånt kikkert til titusen kroner, snek jeg meg så stille jeg kunne bak ryggen til Tor Egil. Han kunne navnet på alle fuglene vi så, på norsk, engelsk og latin. Han kjente dem igjen på lyden og visste med en gang hvilke fugl vi var i nærheten av. Vi så i løpet av denne turen nærmere 30 arter, deriblant en fugl som bare finnes i Bolivia og enkelte deler av Argentina, en vaktel, noen flotte hakkespetter, verdens flotteste kolibri med lang knall rød hale, verdens største kolibri, noen flotte parakitter, og mye mer. De fuglekikkere som har sett flest arter fugler i Norge ligger på ca 400 arter. Til sammenligning er Bolivia det landet uten hav som har flest fuglearter. 1500 forskjellige arter er observert i Bolivia. Fasinert? Det blir ihvertfall kjekt å ta med far ut på en liten gåtur når han kommer i september:)

Tok en liten tur på området på ferieplassen. I løpet av noen få minutter ble dette fotofangsten...

Great Kiskadee
Saffron Finch

??? Golden-breasted woodpecker

Ferieplass og kvinneforening

I gaar inviterte vi et vennepar med paa ferieplassen. Dei har ein sönn som er like gammal som Malin. Problemet hans er at han blir overbeskytta, han faar ikkje lov til noken ting. Dette förer til at han blir veldig frustrert og hissig (som igjen förer til at naar eg seier: "I dag skal vi til Brando", saa seier Malin: "jippi! nei Brando slaa nei" ( som betyr jippi, Brando faar ikkje slaa)). Her er Brando og Carmen, Malin og Kaja:


Paa ferieplassen er det eit basseng. Brando fekk ikkje gaa naermare enn to meter fra det. Det vil sei at det blei ein del: nei, Brando, nei, kom hit! nei, no blir eg sint! kom hit!! Her kan du sjaa fingeren= dit skal du ikkje gaa...:)


Ein stad har eg laert om eit sosialt fenomen som gaar ut paa at naar noken er veldig stressa/ glad/ bekymra osv, kan folka som er rundt bli veldig rolige/ kritiske/ ubekymra osv, som for aa vege opp for dei sterke fölelsane. Trur vi opplevde litt av det i gaar. Vi er ikkje saa veldig stressa naar det gjeld Malin, men det faar vere grenser for rolighet. Eg hörte nemlig Malin og Kurt: Malin: "Eg vil bade!", Kurt:" Det er berre aa hoppe uti det". Saann kan det gaa naar ein har stressa venner...slapp av folkens!

Etter ferieplassen var eg paa kvinneforening/ strikkeklubb paa Jesus Maestro. Dei blei veldig overraska naar eg kunne meddele at eg for förste gang hadde fullfört et prosjekt.. Her har vi Gregoria, Gemena, Deni, Veronica og Mercedes. Veldig koselig gruppe med koselige folk. Först strikkar vi el.l ( eg har vel ofte ein tendens til aa passe ungar framfor aa strikke), saa synge vi litt, og ein leser litt fra Bibelen og seier litt til det. Saa er det refrigerio. I gaar var det is og kjeks. I dag skal eg paa ny kvinneforening med kvinner fra kirka vaar. Det blir ein del saanne foreningar. Av og til er det litt stress, men samtidig er det ein fin maate aa bli kjent med folk paa. Saa ein maa pröve aa henge med saa godt ein kan:)

Og her er siste oppdatering paa utseendet til familien Ohma:

Vi har vaert i Sucre. Det var utrolig kjekt, men hjemturen ble litt for dramatisk.
Midt inne i ingenmannsland, dvs ikke inne, men oppe i fjellene, der fòr lufta ut av det ene bildekket.

Hodene vàre fyltes med mange spörsmàl: Hva skjer nà? Hva skal vi spise? Hvor er reservedekket? Hvor er varselstrekanten? Hvor er jekken? Har vi jekk? Hvor er den dingsen som brukes til à skru av det ödelagte dekket? Har Malin baesjet igjen? Vi hadde spörsmàlene og fà svar, men Malin hadde baesjet! Det var ihvertfall sikkert.

Kurt prövde à telle pà hànda si antall ganger han tidligere hadde skiftet dekk. Han kom til en fing...

Kaja satt i den gloheite bilen, og det kan ikke ha vaert behagelig for henne som i tillegg hadde 39, 5 i feber.

Eva har fàtt nytt fotokamera og tok derfor bilder av utsikten...

Og Malin baesjet...

Vi fant etterhvert bàde varselstrekant, jekk og den andre dingsen. Og vi fant reservedekket, men aldri har jeg sett et sà lite reservedekk. Vi màtte likevel sette pà dette lille dekket, be til Gud om at ikke flere dekk punkterte, be om at bilen ikke màtte bli ödelagt, og be om at vi kom trygt fram.

Vi kom trygt fram.