Julefeiring

God jul alle sammen!
Vi har enda ikke fått tid til å sende julehilsen.
Desember er kanskje den travleste måneden som misjonærer i Bolivia.
Alle styremøter, leirer og avslutninger samles opp til desember.

I dag har vi fri og feier jul sammen med mor, far og tante til Eva Bente.
I morgen er det bryllup og på søndag skal vi ha konfirmasjon i kirken vår.

Da får vi nøye oss med noen bilder, og satse på at i år som i fjor kommer
det en julehilsen fra oss etter nyttår... :)

Satt i går og tenkte på framtida, og var litt bekymra. Det er så vanskelig å ha kontroll på alt! Plutselig gikk det eit lys opp for meg; Gud veit jo alt, han har oversikten. Han ser det store bildet, heilheten. Og eg blei veldig glad og letta. Eg kan legge livet mitt hendene til Gud, som veit alt, og som seier at han har gode planar for meg. Dessuten: "Alle ting tener til det gode for dei som elskar Gud" Romerane kapittel 9 vers 28. Flaks at kjærleiken og kjem frå Han.

Så ein anna ting. For ei stund sida fekk vi beskjed om at ein av dei gamle lærarane våre på Fjellhaug var død. Eg satt på bussen etterpå og syntes det var veldig trist. Og det er jo trist når folk dør. Men eg fikk eit bilde inni meg av denne læraren, i himmelen der han sang av full hals: "Halleluja! Min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi, på land og hav, min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har!". Han såg så glad ut at eg måtte berre smile etterpå.

Litt bilder

...fra dei siste vekers begivenheter.Perutur, kvinneleir, bryllup, og kvardagsliv sammen med Håkon, Ylva og gleden det gir å rote:)

Så må eg berre sei at vi var over 30 stk på alfakurs! alle vi inviterte som sa ja kom,(utenom ei..). Det blei ein veldig fin kveld. Vi hadde ein icebreaker- leik som slo veldig godt an, god mat ( pollo al horno), god informasjon ved Anne og et sterkt innlegg av Preben der han fortalte korleis Jesus fant han. Fra mørke til lys:) Vi blei veldig oppmuntra av denne kvelden. No ser vi fram til, og er spente på fortsettelsen. Første "skikkelige" kursdag er søndag 28 november, ver med oss!

barnehage og alfakurs

Familien ohma per juni 2009.

Tida går fort. Vi har no to barnehagejenter i familien. Kanskje eg ikkje skal skryte av det? vel. Vi har og bytta barnehage, så det er litt vanskelig for Malin som no må gå i "ylva sin barnehage" og ikkje i sin eigen. Det som er fantastisk med denne barnehagen er at dei har ei kanin i hagen, og då er det ikkje noke problem å få Malin til å gå dit. To søndagar på rad har ho bedt på bønnemøte :"og så må du gjer sånn at eg får ei kanin med lange øyre...". "Når vi flyttar til norge" seier vi då. Kaja stortrives i barnehagen. Ein dag har ho grene litt, men ho ga seg før eg gjekk. så det er herlig.

Søndag skal ein gjeng norske og bolivianske begynne med alfakurs. Vi har stor tru på Guds plan med det kurset. mange vi har spurt har svart ja. Men dokke som ber kan få be om at dei komme og. Det er nemlig ofte litt vanskelig å svare nei her, sjølv om det er det ein gjerne vil. Husk på alfakurset! Vi veit at vi ikkje kan gjere noke uten Gud. Vi vil så gjerne at mennesker skal bli satt FRI. Fri fra skyld, fra menneskefrykt og bekymringar. Berre Jesus kan sette oss heilt fri!

Jeg ber for dere!

Når noen ligger for døden, p.g.a sykdommen er de oppgitt av legene, da vet ikke en
liten misjonær alltid hva han skal si. Heldigvis var jeg ikke alene ved sykesengen.
En av de andre lederne i kirken snakket veldig fint om at "ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet." Og det er sant! Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Likevel kan det ikke være enkelt å ligge slik med store smerter og tenke at legene ikke kan gjøre noe mer. Denne syke gjorde inntrykk på meg. Når vi skulle gå løftet hun blikket på oss og sa: "Dersom vi ikke sees igjen på denne jorden så sees vi helt sikkert igjen hjemme i himmelen hos Gud." Jeg tok den syke i hånden og sa at vi ber for deg. Jeg forventet at den syke skulle svare: takk for forbønn, men i stedet svarte den syke: Jeg ber for dere!

En gang var jeg et lite foster,
men aller først et bittelite frø.
Gud valgte mamma til å bære meg,
og heldigvis sa mamma ikke nei.

En gang var jeg en liten baby,
jeg kunne ikke gjøre noe selv
Gud ba de andre om å hjelpe meg
og heldigvis så sa de ikke nei

En gang dør jeg, det må jo alle
men en vil være med meg også da
Gud sendte Jesus for å frelse meg
og heldigvis så sa han ikke nei.

Haldis Reigstad

Over en måned siden!

Da er det over en måned siden det forrige innlegget.
Kjenner vel ikke akkurat på skrivekrampe om dagen. Det er litt
vanskelig å vite hva man skal skrive om når de fleste dager er
vanlige hverdager. Noe nytt er det likevel.
Kirken vår har fått seg blogg. Den kan dere jo se på hvis dere vil...

WWW.complejofabril.blogspot.com

Oppdagelse

I sommar har eg plutselig skjønt meir av Gud sin NÅDE. Av Gud sin kjærlighet. Koffor måtte Jesus komme ned til jorda? Fordi vi ikkje kunne komme til himmelen når vi fortsatt hadde synd, gale ting vi seier, tenker og gjer i livet vårt. Fordi Gud er så STOR og HELLIG og FEILFRI. Ka gjorde Gud? sendte sin eigen sønn (!) i døden, sånn at han på den måten kunne ta den straffa EG skulle hatt for det gale eg gjer. Men Jesus er ikkje død i dag. Han LEVER! Og berre ved å ta i mot hans gave får vi evig liv. vi kan ikkje gjere noken ting!

Eg har tenkt; greit at eg ikkje kan gjere noke for å fortjene frelsen. Det har eg skjønt. men etterpå har eg tenkt; for å holde på frelsen må eg vel gjer sånn og sånn og sånn. Men eg har tenkt feil. Jesus tar i mot meg sånn som eg er. Han tilgir igjen og igjen. Han har frelst ein syndar, ikkje ein feilfri person. (som vanlig må eg legge til at vi ikkje berre skal leve et likegyldig liv etterpå. Det handlar om å ære Gud og hjelpe andre og oss sjølv) Gud sine tankar og planar og bud er GODE. Han har GODE tankar for deg!! han vil sette deg fri! sannheten gjer fri står det i bibelen. Føler du deg fri om du prøver å tenke: Eg er ingen "syndar", alt eg gjer, tenker og seier er gode ting. Eg føler meg fri når eg tenker: eg gjer, tenker og seier utrulig mange dårlige ting, tenk at Jesus ville dø for meg likevel! Han elskar deg og, han DØDE for deg og!

"For så høgt ELSKA Gud verda at han gav sin sønn, for at KVAR den som trur på han IKKJE skal gå fortapt men ha evig liv". Johannes kapittel 3 vers 16

"Han som vil at ALLE skal bli frelst!" 1 Timoteus kapittel 2 vers 4

eva b

Tilbake i Bolivia:)

Da var ferien over og vi er tilbake i nydelige Bolivia. Vi reiste fra sommeren i Norge til vinter i Bolivia. Heldigvis betyr vinter i Bolivia sol og 25 grader. Nå gleder vi oss til vår og sommer her.

I dag har jeg (Kurt) møtt venner og spillt raceta. Det er veldig gøy å møte alle igjen!
På lørdag er det ungdomsklubb. Blir kjekt å også møte alle ungdommene igjen.

Malin har begynt i barnehagen igjen og trives fremdeles. Paulita, Nayeli og alle de andre var der fremdeles.

Alle spør oss om vi husket å hilse fra dem i Norge. Jeg hilste ihvertfall til noen:)
Nå vil jeg hilse dere med bibelverset: "Ingenting er umulig for Gud" Det er det godt å vite:)

Fortsatt ferie

Man blir sliten av å ha ferie

Dette er det siste bilde kameraet vaart tok för det takka for seg. Neste gang faar dokke kanskje sjaa dei "live":)


Disse to jentene vil vi savne paa misjonaersamlingene fra august av! God tur til Norge Andrea og Fabiola!

Endelig!!!!!!!!

17 mai

det er saa utrulig kjipt aa bli solbrent paa 17 mai! hadde vi berre hatt minusgrader eller regn....;)

store jenter

Det er kjekt aa ha ungar som hjelpe til med husarbeidet:)

Noken nye og et gammalt bilde

Det er noen ting det tar litt tid å bli vant til...

Nå har vi bodd her i Bolivia i snart 1 år og 7 måneder.
Da skulle man kanskje tro at en begynte å bli vant til livet her nede.
Og på mange måter vil jeg nok si at mange ting som før føltes rare nå
blir sett på som det naturligste i verden for oss. For eksempel at kuene går å spiser gresset i veikanten, at bensin koster 3 kroner per liter, at 25 bananer koster 3-4 kroner, og etterhvert har en også blitt vant med at det i hver rundkjøring også for "sikkerhetsskyld" er et lyskryss.

Men appropo lyskryss, det er jo en artig oppfinnelse. Rødt betyr stopp, gult betyr vent og grønt betyr gå eller kjør. Men hva skjer dersom begge retninger får grønt lys samtidig? Det skjer aldri tenker du.

For en liten tid tilbake var jeg fotgjenger i en gate i byen. Jeg hadde rødt lys og stoppet fint opp for å vente på grønt. Det var da likevel litt merkelig at alle bilene gjorde det samme. De stoppet også opp for å vente. Etter en liten stund fikk jeg grønt lys, jeg begynte å gå ut i veien, men ble møtt av tutende bilhorn. De hadde visst også fått grønt lys samtidig med meg. Pussig???

Da måtte jeg bare gå tilbake, vente til jeg fikk rødt lys og så spasere rolig over veien. Det er slike ting det tar litt tid å bli vant til.

Gud gjorde et under paa interpolkontoret

Gud er allmektig, det fikk vi merke i dag.
Han gjorde et under paa interpolkontoret og plutselig ordnet alt seg.
Hurra!!!!!

Da blir det sommerferie likevel:)

Brusautomatgud

Av og til skulle vi önske Gud var ein brusautomat; vi puttar inn ein tiar og faar ut det vi vil ha. Saann er det jo ikkje, men vi kan fortsatt haape og be. Vi har holdt paa med aa faa oppholdstillatelse her i over et halvt aar. Alt skulle liksom ordne seg i gaar, men saa er det eit av papira til Kurt som har gaatt ut paa dato (fordi vi har holdt paa saa lenge). Dette papiret tar det to mnd aa faa. deretter tar det to maanedar aa faa oppholdstillatelsen. I dag viser det seg at vi ogsaa manglar noke paa Malin. dette ser stygt ut for norgesferien vaar. Vil dokke be om at dette ordnar seg, og det litt kvikt? takk!!

Gratulasjonar og fordømmelse

Først må vi takke for gratulasjonar og også gaver som Malin har fått i dag. Ho er veldig fornøgd med å vere tre år:)

Her i Cochabamba er rettssaken til dei norske jentene endelig i gang. For noken dagar sidan las eg ein blogg der ein fyr kommenterte at det var så unødvendig av Stina å ikkje fortelle kven barnefaren er. Kommentarane som blei gitt på innlegget gidde eg ikkje å gjengi ein gang, men dei vitna om liten sjølvinnsikt og mykje fordømmelse. Det forundrar meg faktisk veldig, at folk kan sitte i Norge og ønske to ungdommar i Bolivia livslang fengselsstraff, for noko dei ikkje er dømde for enda. Det virkar som grunnen til dette ønske var at Stina ikkje oppgav kven barnefaren er, og at dei ser for glade ut når dei blir filma og tatt bilder av.

I Bibelen er det ei fortelling om ei kvinne som var tatt på fersk gjerning i å ligge med ein mann som ikkje var hennas. Farisearane og dei som kunne lova kom til Jesus med ho og sa: lova seier vi skal drepe ho( ved å steine ho til døde), kva seier du? Og Jesus svarar: Den av dykk som ikkje har synd kan kaste den første steinen. Då gjekk alle vekk. Eg synes det er veldig fint dette. Dei gjekk, for dei skjøna at viss dei kasta ein stein på dama, kunne andre gjere det samme med dei sjølve. Historia stoppar ikkje der. Jesus spør dama kvar dei andre blei av, er det ingen som fordømmer deg? Ho svarar , nei, ingen. Då seier Jesus: Heller ikkje eg fordømmer deg, gå bort og synd ikkje meir.

Jesus kan noko vi har så utrulig vanskelig for. Han klarer å ikkje fordømme, og samtidig ikkje godta synda. Han seier ho ikkje skal fortsette sånn ho holdt på, men samtidig fordømmer han ho ikkje. Ein vanskelig balansegang, som det er vel verdt å fundere over. Eg skulle ønske folk som skrive fordømmende blogginnlegg kunne fått litt meir sjølvinnsikt, så hadde dei kanskje slutta å kasta steinar.

Eva B

Eggeglasskjerringa

Det har lenge vært klart at Kaja ikke er noen særlig stor jente i forhold til sine jevnaldrende. Men dette bildet av jenta vår i et eggeglass fikk oss til å tenke på Anne Cath Vestli`s teskjekjerringa. Kanskje vi burde skrive en eventyrbok om eggeglasskjerringa...

Kanskje kan vi bo her en dag?????

Kaja går!!!

Meir bursdagsbilder

bursdagsbarn

I dag fyller verdens mest sjarmerande jente ett år! Gratulerer med dagen Kaja Emelì! I dag skal vi feire med eit lite selskap. Då får Kaja besøk av Belèn (eller Betlehem om du vil), Victoria, Juan Marcus og Celene, og noken foreldre. Bilder kjem kanskje seinare.

Kaja har funne ut at det er best å lukke augene for blitsen, så forrige innlegg var kanskje siste gang de fekk sjå augene hennar før de møter ho "live"..

Må og ta med eit bilde av Malin første barnehagedag på onsdag. Då var ho fornøgd! Det einaste som er litt dumt er at Suraya har slutta ( Standardspørsmål før jul: "kven har du leika med i dag Malin?". Standardsvar: "Suraya")

Familieleir 2010

Søndag begynte karnevalsleiren her i Cochabamba. Det var kjempeopplegg med foredragsholdera fra La Paz. Temaet var vel mest parforhold. Masse av det som blei sagt var bra, og noke var eg litt skeptisk til...For eksempel sa dama at noke var galt om mannen gikk rundt i "slaskete", skitne eller holete klede..følte meg litt truffen der ja;) Og så meinte ho at mannen måtte ha ansvaret for pengane og at ein ikkje burde gifte seg når ein er 18 år, då var ein for ung. Det som var bra var at dei snakka rett fram, blant anna om grenser i forhold til seg sjølv i kjæresteforhold. Det blei òg snakka om typiske "feil" ein kan gjere i parforhold, blant anna det å busette seg hos foreldrene sine. Kanskje ikkje så aktuelt i Norge, men desto meir aktuelt her.

Det blei og snakka om at den einaste som kan fylle alle våre behov er Gud. Vi kan aldri finne ein perfekt mann eller kone, som alltid er der for OSS når VI trenger det. Men det er Gud. Det beste er at han kjenner oss bedre enn oss sjølv, så han veit akkurat kva slags behov vi virkelig har, og så gjer han alt for å fylle dei. Dei største behovet vi har, om vi veit det eller ikkje, er behovet for tilgivelse. Og behovet for å bli elska ubetinga. Begge disse behova fyller Gud til punkt og prikke.

På leiren fekk Kaja seg ei ny venninne; Belèn. Ei utrulig søt og sjarmerande jente på snart 11 mnd. Dei leika fint i lag under foredraga. No håpar vi vi får bli bedre kjent med ho og foreldrene hennas i nær framtid. Her er bilde av dei to venninnene og Malin med tunga si..

I dag er siste dag på leiren, men eg (eva) og jentene er heime igjen. Vi kan seie det sånn at våre ungar ikkje er opplært i å sove på rom med sju andre, som ikkje legge seg kl 18.30..Det var litt vanskelig å sove. Men mest er vi heime fordi begge er forkjøla, i går kveld hadde kaja nesten 39 i feber, og når då Malin nekta å sove, fant vi ut at det var like lurt å køyre heim og sove siste natta her. Men neste år er vi klar igjen for karnevalsleir!!

Kurt reiste opp på leiren igjen i dag tidlig, og etterlot oss her uten mat i huset. Siden det er karneval er det feriado og alt er stengt. Då var det berre å sette i gang og bake rundstykker.

Her er Malin med brettet med rundstykka sine. Fornøgd med dei:)